Kan jeg fortsatt ha kontakt med læreren min når jeg slutter på skolen?

Hei.

Så utrolig flott og bra at du har fått denne opplevelsene av å møte et menneske som har gitt deg så mye og som du opplever å ha noe spesielt sammen med. Gode lærere kan virkelig gjøre en forskjell i unges liv og ofte handler dette om å bli sett og forstått. Og om du har følt deg litt annerledes og utenfor, forstår jeg at dette forholdet har vært spesielt viktig for deg.

Slike brudd i realsjoner som du beskriver her, kan neste kjennes ut på samme måte som når en har kjærlighetssorg, eller mister noen kjære på andre måter. En kan få følesen av at dette aldri går over og få, som deg, tanker om at en aldri kommer til å oppleve det på nytt. Slike bekymringer er vonde og kan ta mye plass.

Samtidig er det slik at et vennskap mellom en elev og lærer ikke kan være som vennskap med jevnaldrende. Men det er lov å holde kontakten om begge ønsker det og det kun handler om vennskap, selv om du slutter på skolen.

Men det er samtidig viktig at dere respekterer hverandres grenser. Du sier at du tror at han føler det på samme måte som deg. Men han er voksen og skal vite hvor grensene går og derfor er det viktig at du virkelig lytter til det han mener om videre kontakt framover.

Jeg synes derfor du skal ta en prat med denne læreren og snakke om hvordan du har det og at du synes at det er litt vanskelig å skulle kutte den gode kontakten så brått. Kanskje dere kan bli enige om en måte å ha kontakt framover?

Samtidig går livet videre og vi har alle overganger og faser i livet, som kan være smertefulle, men samtidig gi oss lærdom og utvikling. Jeg er sikker på at om noen år, vil du se tilbake på denne realsjonen som en god opplevelse som gjorde deg til den du er, selv om dere ikke fortsetter som venner som møtes.

Du vil danne nye venneskap og nye realsjoner, gjøre gode valg for deg selv og utvikle deg til den unike personene du allerede er. Bli også din egen beste venn og stol på at dette er noe du kommer til å takle, selv om det kjennes smertefult ut for tiden. Og du vil møte nye på din vei som gjør livet godt å leve.

Men litt kontakt framover med meldinger, kan dempe noe på smertene og etter som tiden går, vil det gradvis bli bedre og du kan, som sagt, se tilbake på dette som gode minner.

Og forsøk å holde deg aktiv og vær åpen for å danne nye vennskap. Unngå å bruke all for mye tid på tanker og bekymringer rundt denne "sorgen", det gjør deg bare trist og motløs. Vis interesse for de rundt deg som er på samme alder. Selv om du opplever dem som mindre modne, kan de ha sider ved seg som du ikke har oppdaget ennå. Dessuten vil de nok ta deg igjen i modenhet, du får gi dem litt tid.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen andre om dette som gjør at du opplever dette som det største problemet du har stått overfor i livet. Det hjelper å snakke med noen når livet oppleves urettferdig og vondt. Da kan helsesykepleier på helsestasjon for ungdom være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv til å håndtere denne overgangen til en ny fase i livet.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no