Redd for å skuffe de rundt meg med valgene mine

Skjønner at du tenker på dette! Og her beskriver du godt hvordan ting kan være, når man vil leve opp til andres forventninger, og de forventningene ikke matcher :)

Vi har ikke noe fasitsvar, og kjenner ikke deg eller situasjonen din godt nok. Men du er jo inne på det, at det er du som til slutt må velge, og at det er du som skal stå opp til hverdagen din hver morgen, og er den som bestemmer hva som skal til for at du trives i den situasjonen.

Det er likevel ikke en god følelse at man skuffer noen. Likevel kan det hende du ikke skuffer dem så mye du er redd for, særlig hvis du snakker godt med dem og forklarer situasjonen din og hvorfor du vil velge som du gjør. Vi kjenner jo ikke deg, moren din eller sjefen din, og vet ikke hva dere har snakket om. Men det er viktig å forsøke å ikke ha dårlig samvittighet for valgene du tar, og spesielt om du tenker godt gjennom valgene på forhånd.

Det vi ikke har et konkret svar på, er hvordan du finner ut hva du vil gjøre og hva du skal bli. Dette er en vei alle må gå på sin egen måte, og du er ikke alene om å være forvirret og ikke vite. Veldig ofte hjelper dette litt når man blir litt eldre, eller hvis man starter med å ta et steg i en retning (da merker man gjerne om steget er riktig eller gal vei).

Vi har noen artikler om å velge utdanning og velge hva man skal bli og sånn, som vi legger ved under dette svaret. Les gjerne dem. Ellers tror vi det er bra å tenke gjennom dette så godt det lar seg gjøre, og til slutt gjøre et valg. Valg lar seg ofte rette opp med nye valg, dersom ting ikke skulle bli riktig for deg. Og vi håper at hvis du snakker godt med for eksempel mor eller sjef, så vil de forstå ditt perspektiv, og at det viktigste er at du gjør noe du selv kan stå inne for og trives med.

Lykke til, skriv gjerne inn til oss igjen :)

Hilsen utdannings- og jobbrådgiver, Ung.no