Vår venn mister grepet, psykose, suicidal, røyker hasj. Hva gjør vi?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt og ber om hjelp for din venn. Jeg deler din/deres bekymring for at han ikke har det bra.

Om han har sårbarhet for å utvikle schizofreni eller ikke er umulig å si på nåværende tidspunkt men det er klart at hasj absolutt ikke hjelper på for denne eventuelle sårbarheten dersom vedkommende opplever hallusinasjoner og psykose. Det høres riktig og viktig ut at han får hjelp. Det at han uttrykker at han ønsker å avslutte livet er selvsagt også veldig alvorlig.

Det lureste er dersom dere får han til å bli med på å oppsøke helsetjenesten. Det er lurt om han får time hos fastlegen og forteller der hvordan han har det. Kanskje kan noen bli med han dersom han tillater det. Dere er unge alle sammen og det kan kanskje også være lurt dersom hans foreldre er orientert om situasjonen og kan hjelpe han. Du vet bedre enn meg hvordan hans relasjon med foreldre er - men jeg tenker at det er et litt stort opplevd "ansvar" for dere som bor med han å hjelpe han alene.

Dersom han blir med på å gå til fastlegen er det supert. Dersom han ikke ønsker det og dere er bekymret for han kan dere melde inn bekymring for han til fastlegen hans. Det er også mulig å drøfte situasjon med legevakt (tlf 116 117) dersom dere er bekymret for hans liv og helse.

Du forteller at du lurer på om han kan innlegges og det er klart at noen som har det som du beskriver at han har det i utgangpunktet kan det - men om det blir aktuelt eller ikke for akkurat han og hans symptomer er helt umulig for meg å svare på over internett. Dette må en lege eller psykolog vurdere gjennom å møte han til en vurdering.

Det er uheldig å høre at du tenker at helsesystemet ikke er lagt opp slik at det er lett å få hjelp. Jeg deler delvis din oppfatning men er også delvis uenig ettersom jeg selv jobber i helsevesenet og vet at de som har det vanskeligst vil bli prioritert. Mistanke om psykose og mistanke om suicidalidet vil selvsagt prioriteres. Det er dermed verdt å ta kontakt med helsetjenesten - men han må jo som sagt møte opp hos noen som kan vurdere han for å kunne få en vurdering.

Jeg forstår godt at du og dere blir trigget av dette og er bekymret for han. Det er viktig for meg å understreke at det er ikke deres ansvar selv om man fort blir sittende i en skvis når man ser noen ha det sånn. Dere kan be han oppsøke hjelp, kontakte foreldre, tilby å bli med til fastlegen (dersom aktuelt), melde inn bekymringsmelding til fastlegen eller drøfte med legevakt. Han kan også bli tatt med på legevakt for vurdering der - i mange tilfeller vil dette føre til at man enten får akuttime/vurdering ved DPS/psykolog eller at man kan bli innlagt ved behov. Noen profesjonelle fra helsetjenesten må altså så ta ansvar for å hjelpe han - dette kan ikke dere stå i alene.

Ønsker dere alle alt godt og masse lykke til. PS. Du er en god venn!

Med vennlig hilsen psykologen