Hvordan arbeide meg ut av angsten?

Hei

Du har vært flink til å tenke over hva det er du er redd for. Du har virkelig tenkt ut tanker som du gruer deg til og er redd for at det skal bli en sannhet. Det å tenke alle disse tankene påvirker deg nok litt negativt, fordi mange har en opplevelse av at tenker og følelser er en sannhet.

Når du nå er redd for det du skriver så er det fint at du skriver ned de tankene du har så kan du begynne å arbeide med dine tanker og følelser. Du vet at dine tanker er ikke en sannhet, det er bare din tolkning av en situasjon. Det trenger ikke å bli slikt du har tenkt. Mange handler ut ifra sine tanker og følelser, men det er ikke alltid så lurt. Du vet at hvis du ser en hund på gata så tenker du kanskje at hunder er farlig og går derfra. En annen ser hunden og tenker at den er snill og vil gå bort og klappe den. Ingen vet hvordan hunden er før de har undersøkt dette nærmere. Hvis du sammenligner deg med den som går unna, så vil du ikke få en annen opplevelse av hunden enn det du tenkte og fryktet. Igjen så vet du jo ikke, du bare tenker og føler deg redd for at det skal skje.

Tren deg derfor sakte, men sikkert til å trene deg på det du er redd for og frykter. Still deg selv spørsmålene (som en detektiv): Er disse tankene nyttige for meg? Er disse tankene sanne? Tar følelsen og ubehaget i kroppen din så mye plass i deg at du ikke klarer å stå i den? Er det da nyttig for deg å trekke deg unna? Får du da nye erfaringer du kan handle etter? Hvis du klarer å motarbeide dine tanker, så påvirker du også dine følelser (som redsel og tristhet). Målet er da at du skal slippe å kjenne på så mange skumle følelser, blir det mindre av dem så vil også dine handlinger bli annerledes. Det vil si at du vil klare å dra på skolen, være med andre, ta bussen eller gjøre andre ting som du synes er vanskelig i dag.

Når man gruer seg til noe eller unnlater å oppsøke det som er ubehagelig, så får du ingen trening på å stå i ubehaget. Dette må trenes på akkurat som andre ting i livet man er redd for. Trener du nok så vil kroppen venne seg til det og de kroppslige reaksjonene vil gradvis avta. Dette kaller vi for å eksponere seg på ubehaget. Begynn i det små og øk gradvis fram til du ikke lengre reagerer på det du synes er ubehagelig. Du kan sammenligne det med å ha en brannvarsler i huset. Den skal reagere på røyk, slik at du skal bli varslet. Noen ganger så kan det bli en liten kortslutning som gjør at røykvarsleren reagerer feil og du får mange falske alarmer. Slike falske alarmer kan du også ha inni deg, der følelsene og tankene dine blir lurt og tror at noe ufarlig er farlig.

Et lite tips kan være å ta fokuset bort fra det du er redd for skal skje inni deg. Det betyr at når du kjenner at du begynner å bli stresset, puster dårligere, svimmel eller kvalm så kan du fokusere på sansene dine (altså tenke på det som er utenfor kroppen)ved å se rundt deg og legg merke til det du ser, lukt etter lukter, føl på ting du kan ta på, hør etter om det er spesielle lyder der du er eller smak på noe du kan smake på. Dette er en effektiv måte å koble bort ubehaget på. Vil også anbefale deg å lære deg noen pusteteknikker som kan være til hjelp hvis du bli svimmel- det er jo da bra å vite at du får nok oksygen via din pust.

Ved å trene på dette så er målet at nå er det ikke frykten for alt som kan skje som tar kontroll over deg, men tanker om hvor gøy du vil få det, så mye du vil lære ved å være på ungdomsskolen og så mange nye minner du vil få. Du vil klare å ta bussen alene (kanskje ett stopp av gangen i begynnelsen) og du vil ikke lengre tenker at du er i fokus hos andre. Dette vil gi deg en stor mestringsfølelse og er verdt alt arbeidet du må legge i dette.

Du tenker kanskje at dette hørtes lett ut, men det er her du må arbeide med et mål som er å få det bra på skolen og flere delmål før du kommer dit. Lag dine delmål, de som er litt utfordrende først. Går det bra så tren litt mer på dem før du går til neste delmål. Slik kan du hjelpe deg selv fram, men husk at hvis du deler dine bekymringer med noen så har du også noen som vil heie på deg. Det er alltid nyttig å få hjelp til å nå sine mål, alle får det hvis de finner de rette å spørre etter hjelp. Har du ingen hjemme som er en god støtte for deg, så snakk med helsesykepleier på skolen din. Der kan du få hjelp til både din selvfølelse, angst, negative tanker osv. Det er mange fine "redskaper" vi kan bruke for å hjelpe deg fram, men det kreves da at du må jobbe med dette.

Heier deg masse fram og les artikkelen under om hjelpehånden. Anbefaler deg også å laste ned appen om tankevirus som legges ved. Den forklarer hvordan du kan snu dine tanker og følelser som i dag hindrer deg til å glede deg over at du begynner å bli ungdom og skal inn i en ny overgang i livet ditt. .

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.