Pappa og jeg krangler en del. Er det jeg som må tilpasse meg?

Hei! Det er ikke unormalt å ha et slikt forhold til en forelder, men synd allikevel at det blir en del krangling og kverulering.

Du beskriver en far som på mange måter er god, men samtidig at dere "trigger" hverandre og fort kommer i diskusjon og krangler.

Hva kan du gjøre?

Der er foreldres oppgave å jobbe med relasjonen til barna, det er deres ansvar å gi omsorg og være der for barna når de trenger det.

Samtidig så har du blitt en tenåring, og da kan ofte forholdet mellom foreldre og barn endre seg, og ofte bli vanskeligere fordi foreldre må være foreldre på en annen måte enn før. Det er mange foreldre som ikke får dette til, slik du beskriver at pappa ikke får til.

Jeg vil foreslå at du forsøker å ta opp dette med pappa. Du kan si at du synes det er synd at dere krangler mye, at det er vanskelig å kjenne på at pappa ikke vil ha så mye kontakt med deg, at du kunne ønske det var annerledes. Hva kan dere begge gjøre for at det blir bedre?

Hvis det er vanskelig å vite hvordan du skal si det, kan det være en ide å skrive ned det du tenker og føler om dette på forhånd. Da blir det lettere å få sagt det du ønsker å si.

Jeg legger ved en fin artikkel under svaret mitt der du kan få gode råd om det å snakke med foreldre som ikke forstår deg.

Hvis ikke dette går, eller at du ikke vil ta den samtalen, kan du forsøke å ikke bli med på kranglingen og kveruleringen. Forsøk å være den "voksne" og se om det kan hjelpe. Hvis ikke pappa prøver, så kan du forsøke, slik at du sitter igjen med en bedre følelse etter at dere har vært sammen. Det er verdt å forsøke.

Ofte kan relasjonen mellom foreldre og barn endre seg og bli bedre når man blir eldre og ikke bor sammen.

Jeg ønsker deg masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten