Faren min er sur på meg hver eneste dag. Jente 13

Hei!

Det er ikke rart at du er redd og lei deg når det første du møter på hver dag er en sur far. Ikke bare er han sur, han virker også skremmende slik du beskriver han. Han skriker og roper og i tillegg gir han deg straff, som ved å ta bort telefonen. Det er ikke noe greit gjort.

Det kan tenkes at faren din vil oppdra deg til å bli mindre glemsom eller klumsete, men det hjelper sjelden å bli sur og streng av den grunn. Ingen blir mindre klumsete eller glemsom av å få en sånn behandling, det er nesten heller motsatt. Det er ennå vanskeligere å huske ting eller å ha kontroll på seg selv når man i tillegg er redd og lei seg. Dette skulle jeg ønske at faren din skjønte. Da kunne han kanskje gjort noe annet for å hjelpe deg enn det han gjør nå.

Faren din burde også skjønne at det å f.eks være klumsete og glemsom er veldig typisk for tenåringer. Det har med hormonene i hjernen å gjøre, den "stenger" nesten helt ned i perioder imens den vokser og endrer seg. Da blir det kaotisk for mange, man klarer ikke tenke helt klart i de periodene.

Her er en liten opplæringsvideo om ungdomshjernen. Kunne du tenke deg å vise den til faren din? Om han ser den- kanskje til og med sammen med deg - så vil han både forstå mer av hvordan du har det, og forstå mer av at han ikke er alene om å være en frustrert forelder. For det er sikkert irriterende for han å noen ganger ha klumsete eller glemsomme barn. Men det er altså helt normalt og noe faren din burde forstå og tåle.

Jeg kan tenke meg at det du trenger nå, er mer støtte og forståelse. Du trenger å kjenne at faren din liker deg og er glad i deg uansett. Kan du forsøke å sette ord på dette til han? En dag det er rolig hjemme og han ikke er sint fra før av, så prøv å si at du er redd og lei deg av at han skriker til deg. Du kan fortelle hva du gjerne vil ha mer av. F.eks kan du si at du skulle ønske at han oftere sier til deg hva han er fornøyd med og liker ved deg. Du kan si at du prøver så godt du kan å huske alle tingene dine og at du ikke mener å glemme ting. Si at du skulle ønske faren din kunne vært litt mer tålmodig med deg på dette området nå som du er tenåring.

Videre kan du minne han om at du ønsker å bestemme mer selv når det gjelder lekser. Man må ikke bli ferdig med alt på mandagen. Du kan be faren din ta et skritt tilbake og la deg få styre tiden din litt bedre selv. Det er jo ditt liv og din hverdag og du begynner å bli stor. Det er viktig at du da finner ut av skole selv og ber om hjelp når/om du trenger det.

Dersom faren din ikke vil høre eller fortsetter å gjøre deg redd må du si ifra til noen andre voksne om hvordan du har det. Les i artikkelen her om hvordan og hvor du i så fall kan ta kontakt.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no