Jeg har selvmordstanker og selvskader

Hei,

Det er veldig trist å høre at du har det så vanskelig at du tenker på at du ikke vil leve mer. Å ha tanker om selvmord er et tegn på at man har det veldig vondt. For de fleste handler det ikke om at man ønsker å dø i seg selv, men at man vil at de vonde følelsene skal stoppe.

Legevakt 116 117, ringer du ved påtrengende tanker som ikke gir slipp. Du kan ha laget en plan og tenkt over en konkret metode. På legevakten vil du møte en lege som vil lytte til deg og gjøre en vurdering med tanke på hvor det er best at du får hjelp videre, og om innleggelse er nødvendig. Du er under 16 år så involvering av foresatte er da helt nødvendig.

113 ringer du ved akutt fare for selvmord. Det kan noen ganger være vanskelig å vurdere hva som er akutt, så ring heller en gang for mye enn for lite. Hit må du ringe, det går dessverre ikke an å sende melding.

Husk at du også kan kontakte:

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
• SnakkOmPsyken.no: Chattetilbud drevet av Blå Kors

Det er mange grunner til selvskading. Noen kjenner en sterk indre psykisk smerte, andre kan ønske å straffe seg selv eller andre. Det kan også dreie seg om at du ønsker hjelp, men ikke klarer å be om det. Følelsene eller situasjonen kan kjennes uhåndterlig og uløselig. Å skade seg kan gi en kortvarig lettelse, men er en dårlig løsning på lang sikt. Derfor er jeg så glad for å høre at du ønsker råd til hvordan du kan stoppe med dette.

Jeg tenker at det som blir viktig for deg nå er å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed hjelpe deg med å ikke reagere med å selvskade. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. løpe deg en tur, høre på noe musikk du liker, lage mat, tegne e.l. Prøv å kom opp med ulike ting som kanskje kunne fungert for deg. Hvis du trykker her får du også tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Jeg synes at du, sammen med foreldrene dine, skal ta kontakt med fastlegen din i morgen. Forklar situasjonen din så godt som mulig. Sammen lager dere en plan for hvordan du skal følges opp fremover. Det kan høres ut som en henvisning til BUP blir viktig.

Selv om alt virker mørkt og håpløst ut nå, så er det viktig å vite at man kan få god hjelp til å komme ut av disse tankene! Du og alle andre er like viktige og verdifulle, og fortjener å ha det bra.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut!

Med vennlig hilsen psykolog