Hvordan kan jeg få tanten min til å sove et annet sted enn rommet mitt?

Hei!

Jeg kan godt forstå at du ikke liker å ha tanten din på rommet ditt. Rommet er jo en frisone for deg, der du kan være helt privat og slappe av. Når du plutselig får en ekstra person inn der så blir det jo annerledes. Jeg kan tenke meg at det krever ekstra energi av deg å takle det. I tillegg ødelegger det søvnen din når tanten din vekker deg om natten. Det er jo ikke OK.

En hel uke er også lenge! Jeg tenker at det holder i massevis. Jeg vet ikke hvor mange dager til hun har tenkt til å bli? Jeg vet heller ikke størrelsen på huset deres og om det finnes alternative rom hun kan sove i? Jeg mener at dere i familien bør dele på "byrden". Nå har du tatt din uke, da er det på tide at andre tar over og deler sitt rom. Finnes det ikke alternative rom så kan jo også tante sove på madrass/sofa i stua?

Du spør hvordan du skal få tante til å sove et annet sted. Mitt tips er at du aller først snakker med pappaen din en gang dere to er alene og tanten din ikke er der. Det er pappa som er voksen, han har ansvar for å finne løsninger som er gode for alle i familien.

• Det viktigste argumentet du kan bruke da er at du er en ungdom og du trenger søvn. Det at tanten din kommer fra bar og snakker med seg selv midt på natten inne på rommet ditt ødelegger for søvnen din. Jeg kan tenke meg at det både er irriterende og ubehagelig.
• Det at hun skifter TV-kanal er jo heller ikke særig hyggelig gjort. Som gjest bør hun ha respekt og være grei mot den hun er på besøk hos, nemlig deg.
• Har du andre eksempler på konkrete ting du syns er vanskelig så kom med dem. Si at du syns dette er ubehagelig og at du blir sliten av å ha noen boende inne på rommet ditt så lenge.

Jeg håper noen av tipsene mine kan hjelpe. Jeg håper virkelig at faren din lytter til deg og ordner opp så du får tilbake rommet, søvnen og privatlivet. Under her har jeg funnet frem til noen artikler som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige temaer. Les dem før du prater med pappa, så kanskje det går ennå lettere. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no