Er hun god nok?

Hei,

Så flott at akkurat du skriver til ung.no, sånn at jeg får sagt til deg at: JA!!! Du er absolutt god nok! Og du skal aldri tvile på det!

Det er ikke så uvanlig at man krangler med foreldrene sine. Og det er slett ikke uvanlig at foreldre kjefter på ungdommene sine. Ikke fordi de nødvendigvis fortjener så mye kjeft, og fordi ungdommene er så udugelige. Egentlig oftest ikke kanskje. Grunnen til at foreldre, eller voksne i det hele tatt kjefter, er som regel enten fordi de er redde, eller fordi de er stressa og slitne. Så og si alle voksne forstår at det å få kjeft ikke er noe godt for noen, og at det som regel ikke gjør situasjonen bedre. Men hvis foreldre blir redde for at det har skjedd noe med barna sine, feks. at de ikke har kommet hjem innen tiden og ikke svarer på telefon heller, så er det mange som blir redde for at det har skjedd barnet noe. Når barnet eller ungdommen så endelig kommer hjem, så slippes alle følelsene ut over barnet, og da ofte som kjeft. Det samme kan skje om foreldrene er stressa eller slitne, som de ofte er nå i jula. Da er det dessverre ofte lite som skal til før man kjefter, heller enn å snakke ordentlig og respektfullt til hverandre. En liten ting som ellers ville være uten betydning, kan skape store reaksjoner. Det betyr ikke at det er riktig å reagere på den måten. Og det betyr heller ikke at det er du som skal føle at du ikke er verdt noe, eller ikke er god nok! Jeg er helt sikker på at mammaen din elsker deg, selvom hun kjeftet på deg! Bare spør henne!!

Du skriver også at ingen liker deg, og at du har det vondt. Sånn skal du ikke ha det! Hvorfor tenker du at ingen liker deg? Hvis det er den tanken du har om deg selv, og tenker at andre ser på deg, så tenker jeg at det er viktig at du forsøker å få litt hjelp til realitetsorientering. Hvis det er sånn du opplever at du har det, så må du få hjelp til å få det bedre. Jeg tenker at det kan være fint å være ærlig og si ifra feks. til mamma hvordan du har det. Det er lov å være trist og gråte, men det kan være fint for mamma å vite hvordan du har det, og føler det, sånn at hun kan hjelpe deg. Det kan hende at det også kan være fint å snakke med helsesykepleier på skolen din. Igjen, vær ærlig og fortell hvordan du har det. Bare det å si ting høyt kan av og til hjelpe. Da hører du kanskje at det du sier, at ingen liker deg og at du hater deg selv, ikke nødvendigvis stemmer. En ting er sikkert! Du kan ikke bare gå rundt og late som lenger. Sånn her kan du ikke ha det, situasjonen krever at noe skjer!

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no