Ønsker bare å passe inn og har ikke lyst på diagnose (ADD)

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har mye på hjertet.

Det høres ut som at du har opplevd litt forskjellig og at du synes det er vanskelig å kjenne på at du ikke føler du passer helt inn. Det er ikke så uvanlig å ha det sånn. Vi vil gjerne være "som alle andre" - spesielt i ungdomsalderen. Da er vi ofte mest opptatt av hva de jevnaldrende tenker og mener og vi vil gjerne ikke stikke oss ut. Dette er noe som gjerne endrer seg med alderen - da kan mange synes det er litt kjedelig å være helt lik som andre og vil gjerne vise sine unike egenskaper og være mer "spesiell" osv. Men dette hjelper ikke deg akkurat nå - men det kan være greit å ha i bakhodet at dette ikke nødvendigvis vil føles likt hele livet.

Når det gjelder dette med diagnoser osv så forteller du at ingen i din klasse har diagnoser. Jeg tenker at det kan du ikke vite. Dette er noe som ikke blir fortalt høyt dersom noen har det. Det er den som har diagnosen som bestemmer om den vil si noe om det. Så det kan godt hende det er mange som har både det ene og det andre uten at du vet det.

Og når det gjelder deg selv og din egen utredning så er det viktig å huske på at det å bli utredet for noe gjør man fordi man ønsker å få hjelp for det. Så dersom du skulle fått en ADD-diagnose (eller noe annet) så ville formålet med det vært å gi hjelp og tilrettelegging for det slik at du får det best mulig i hverdagen. Så det er ikke for å sette deg i en bås eller gjøre noe negativt for deg. Men du har helt lov til å kjenne på følelsen av at dette ikke er noe du synes er så greit.

Jeg er glad for å høre at det går riktig veg med faren din. Det er veldig vanskelig å se på at de vi er nærest/mest glad i ikke har det bra. Det høres ut som at han har vært igjennom noe tøft (og dermed dere i familien også) men nå er oppe å går. Jeg håper det fortsetter den rette vegen.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du snart kjenner at ting føles litt enklere.

Med vennlig hilsen psykologen