Jeg har det vanskelig på flere måter og har ingen å snakke med

Hei,

Det høres ut som det er mye for deg på en gang, og har vært flere ting som har vært vanskelig over tid. Da er det bra at du skriver inn hit om hvordan det er, og også at du og foreldrene dine kontakter helsevesenet for mer hjelp.

Jeg tror det er fint at du skal snakke med fastlegen om mulige diagnoser. Det som mest sannsynlig skjer da er at du får en henvisning videre til det vi kaller utredning for psykisk helse. For deg som er under 18 år blir det sannsynlig på BUP.

Der bruker de tid på å snakke med deg og foreldrene dine, både vanlige samtaler og med hjelp av spørreskjemaer og tester. Målet med det er å finne ut hvordan livet er for deg, og hva som har vært vanskelig før og nå. Uavhengig av hvilke diagnoser de eventuelt konkluderer med, så er målet at du skal kunne få god hjelp med akkurat det som er strevsomt for deg, og for at du skal kunne få det bedre.

Med alt du beskriver som har skjedd så synes jeg ikke det er så rart at du er trist, sliten og litt fortvila. Det er flere store endringer som har foregått i livet ditt, og du har det ikke spesielt lett med venner og familie. Da vil det gjerne være sånn at det som allerede er tungt og trist kan kjennes tynge og tristere ut. Så ikke bank deg selv opp for at du er nedfor og utafor.

Det er heller ikke sånn at du er i konkurranse med alle andre om å ha det bedre eller verre. Det kan du gjerne si til foreldrene dine hvis det blir et tema. Når vi har det veldig vanskelig har vi det veldig vanskelig, og det er alltid mulig å finne noen som kan ha det verre enn oss. Det betyr ikke at hvordan du har det ikke er viktig, og du fortjener fremdeles trøst når livet er hardt.

Som nevnt tror jeg noe av det som kan skje for deg er at alt som er vanskelig blir verre av at du ikke har noen å snakke med om det. Derfor tenker jeg det er et viktig steg å få noen å snakke med, for at du skal kunne få det bedre. Noen ganger kommer vi inn i litt uheldige mønster med venner og familie der vi snakker om de samme tingene på de samme måtene igjen og igjen. Da gjelder det å forsøke si noe nytt eller på en annen måte for å bryte litt med slik det alltid har vært.

Tror du det er noe du kan forsøke med foreldrene dine? Eventuelt bruke det du selv har skrevet inn til oss og/eller noe av det jeg har svart deg for å få igang en bedre samtale med dem om hvordan dette er for deg?

Hvis du strever med å snakke med noen eller finne noen å snakke med, så kan du også bruke skriving. Det fungerer litt på samme måte som å snakke med noen, du får på et vis til en samtale med deg selv. Det kan hjelpe for å få tak i hva du faktisk innerst inne tenker og føler - som en sortering - og det kan også flytte aktiviteten i hjernen din fra føledelen til tenkedelen. Dette siste kan hjelpe deg å kjenne deg litt mindre overveldet av følelsene dine.

Det vil imidlertid ikke gi deg helt den trøsten som kan være så givende å få fra et annet menneske. Men kanskje kan det hjelpe deg på veien, og også forberede deg på samtaler med andre mennesker. Det kan også hjelpe deg når du kommer til utredning og behandling hos helsepersonell, å ha skrevet litt om hvordan du har det, hva du tenker og føler.

Du kan også ringe og/eller chatte med hjelpetelefoner, her er en liste over ulike slike tjenester og nummer.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette kan være nyttig for deg. Jeg ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no