Søskenet mitt er mye redd og har det vanskelig, jeg blir i bakgrunnen

Hei!

Du setter ord på noe mange kan kjenne på, som er søsken til et barn/ungdom som har det vanskelig. Det er vanlig at familier bruker mye energi på det barnet som strever, og at det da går utover andre familiemedlemmer. Det er sjelden at det er vondt ment fra foreldrene eller at de ikke egentlig vil prioritere alle barna. Det bare skjer helt automatisk, fordi den som strever, krever så mye og så blir man bare dratt inn i det, og det blir en vane. Derfor er det bra at du nå stopper opp og sier noe om det du opplever. Det er bra for både deg og ditt yngre søsken på 3 år. For foreldrene dine må minnes på hvordan familiedynamikken har blitt etter at søskenet ditt ble så redd og fikk problemer slik at de kan gjøre noen endringer.

Derfor håper jeg at du kan få sagt ifra til foreldrene dine om hvordan du har det. Du må faktisk "forstyrre" dem litt! Jeg vet at dette kan virke vanskelig, men det er viktig at du gjør det. Kan du tenke at du i det minste gjør det for ditt yngre søsken? Fortell alle de tingene du så fint har satt ord på her i spørsmålet ditt til oss. At du føler deg trist, alene og at du er lei deg på vegne av søskenet ditt. Det er helt naturlige følelser å ha. Jeg kan tenke meg at også ditt yngre søsken føler på noe av det samme, men ikke klarer å uttrykke det like godt. Da kan du være en som snakker litt for han/henne.

Du kan i tillegg få mange gode tips her om hvordan du kan snakke med foreldrene dine. Det er en artikkel som handler om det å ha et søsken som strever. Bare det at vi har laget en artikkel om det på ung viser hvor mange som har det akkurat som deg og som da har behov for støtte.

Jeg er også helt enig i at det kunne være fint for deg å snakke med noen. Det finnes ulike pårørendesentre, de snakker med alle som er pårørende til en som er syk. Det trenger ikke å være en bestemt sykdom, det kan være ulike situasjoner. De som jobber på pårørendesentre vil være veldig opptatt av å snakke med barn og ungdom, nettopp fordi de vet at det å ha et søsken som strever en stor belastning.

Det finnes ulike tilbud. Jeg kjenner til to pårørendesenter som også har egne ansatte som snakker med barn og ungdom. Det ene heter Piosenteret. Det er bare å ta kontakt med dem. Det andre heter Unge pårørende. Det er en telefontjeneste. Det kan være en fin start å snakke med noen på telefon, om du syns det blir voldsomt å dra fysisk et sted for å prate.

Pårørendetjenester har ofte god oversikt over tilbudet i de ulike kommunene og kan gi gode råd for veien videre. Et sted som kunne være bra for deg i kommunen din, er helsestasjon for ungdom. Der jobber det helsepersonell som har masse erfaring med å snakke med unge om både familie, følelser og generelt psykisk helse. Der tror jeg nok også du kunne fått god hjelp. Sjekk ut mer i linken.

Jeg tenker at det er veldig bra at du skriver til oss, og at du kjenner etter hvordan situasjonen rundt søskenet ditt er for deg. Jeg håper også at du får snakket med noen om hvordan det er å være pårørende for deg. Og jeg håper at søskenet ditt også får hjelp, så han/hun kan få det bedre snart. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no