Mormor er i ferd med å bli dement

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Først og fremst: wow! Du er kjempegod på å sette ord på tanker og følelser du har, og beskriver dem slik at det blir veldig levende og virkelig, og derfor også vondt å lese. Det høres ut som at den situasjonen du er i med mormor virkelig går inn på deg. Det ER kjempevondt å se en man er glad i forsvinne på den måten. Man står på siden og observerer det hele, uten å kunne gjøre noe med det. På en måte har man lyst til å tilbringe hvert våkne øyeblikk sammen med personen for å få mest mulig ut av tiden man har igjen sammen. Samtidig orker man det ikke fordi det er den samme praten hele tiden og man risikerer å bli irritert og kanskje til og med ufin. Det er et skikkelig dilemma!

Hvis du forsøker å tenke at du kan sette av en spesiell tid, feks. hver onsdag at du enten besøker henne eller ringer henne om det lar seg gjøre. Still henne de samme spørsmålene og la henne fortelle om de samme tingene hver gang. Selvom du har hørt det mange ganger, så kan det hende at det er fint etterhvert. Og hvis hun er dement, så husker hun kanskje ikke at hun har fortalt historien før, men det betyr likevel mye for henne å fortelle om det. Noen som har en sviktende hukommelse kan ha mye glede i å få lov til å fortelle om livet sitt. I tillegg kan det være veldig stimulerende for taleevnen og faktisk også for hukommelsen. Med andre ord, så er det kanskje med på at hun føler seg bedre.

Litt avhengig av hvor syk mormoren din er, så kan det også noen ganger være fint å be om at den som er syk med demens forteller en historie fra barndommen eller oppveksten. Det kan samtidig gi deg innblikk i hvordan mormoren din var tidligere, og lenge før hun ble syk. Kanskje du kan skrive det ned, eller ta det opp også. På den måten blir du godt kjent med mormoren din gjennom historier hun forteller, og samtidig får dere tilbragt kvalitetstid sammen. Og om du skriver det ned eller tar opp, har du det til senere og. Hvis det er vanskelig å komme i gang for henne, så kan u kan jo feks. se på bilder med henne, og be henne fortelle om bildet. Ved å gjøre det en gang i uka eller annenhver uke, så får du tilbragt masse tid med henne, kvalitetstid! På den måten blir du ikke fullstendig lei heller kanskje. Det kan være kjempefint!

Andre ting som kan være fint å gjøre sammen, om hun er i stand til å gå, er å gå turer. Det er superfint å holde seg i aktivitet mens man er sammen. Da orker man kanskje ikke å snakke så mye heller.

Når det er sagt, så høres det også ut som, ut ifra det du skriver, at det er andre ting i livet ditt som er tyngende også. Kanskje kan det være fint å snakke med noen om alt dette? Kanskje kan helsesykpleier på skolen din, eller helsestasjon for ungdom være fine steder å henvende seg?

Jeg ønsker deg masse lykke til! Mormoren din er heldig som har deg!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no