Blir lei seg når avvist eller når andre svarer på en sur måte.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ingen av oss som liker å bli avvist eller svart på en sur måte, men som oftest så blir vi ikke avvist og andre svarer oss egentlig ikke på en sur måte. Det er ofte at det er vi som er redd for å bli avvist og derfor er sensitive til om andre f.eks. svarer oss på en sur måte.

Kanskje det er slik at vi har en del negative tanker om en selv og at man er redd for at også andre skal tenke like negative om en som det en selv gjør? Derfor blir man redd for avvisning, sensitiv til at andres svar og mange kan også begynne å unngå andre av redsel for å bli avvist. Dette kalles å slite med lav selvfølelse.

Vi mennesker har en iboende drivkraft til å knytte emosjonelle bånd til andre. Vi ønsker å oppleve at vi er ønsket og tilhørighet. Derfor gjør det ekstra vondt når du opplever det motsatte, å være uønsket og avvist.

Selv om følelsen av å bli avvist er vond, kan det likevel være noe sunt ved det å lære seg å håndtere den på en god måte, det styrker personligheten og deg som person.

Hvis du derimot prøver å unngå å kjenne på tristheten eller tvinger deg selv til å ikke føle på den, vil du begynne å frykte dine egne følelser. Psykisk smerte er vondt, men ikke farlig!

Noen mennesker blir lettere såret enn andre. Det kan ha å gjøre med at de føler seg mindre verdt og derfor er blitt mer avhengig av bekreftelse for å (for et kort øyeblikk) føle seg bra nok.

Da kan det føles som en katastrofe å bli avvist, fordi du (ofte ubevisst) får bekreftet din selvoppfatning av at du ikke har noen verdi.

Har du blitt såret, krenket eller avvist før, f.eks. tidligere i livet som liten i forhold til foreldre, søsken eller andre, og dette ikke er bearbeidet, vil en avvisning oppleves dobbelt så ille.

Du blir lettere såret og leter etter tegn på at noen sårer deg, også når de egentlig ikke har dette til hensikt.

Her er noen tips til hva du kan gjøre; Når du opplever en avvisning, konsentrer deg der og da, i den akutte situasjonen, bare om å puste og å si til deg selv (om og om igjen), at «Det er naturlig at dette gjør vondt. Jeg kan tåle smerten, og da blir jeg sterkere.» Kanskje må du si dette til deg selv veldig mange ganger før smerten dempes.

Problemet med å slite med lav selvfølelse blir at man har en tendens til å glemme alle de positive opplevelsene man har, og som jeg er sikker på at du også har! Man fokuserer utelukkende på de neagtive, og de blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Hvis dette blir et mønster så blir selvfølelsen lavere og lavere.

Når ensomheten kommer sammen med tanker om at du ikke kan bli likt av noen, kan du begynne å tro på at du ikke er ønsket av noen. Du kan falle i grublemodus og bli stående fast i lammende selvkritikk. Du kan bruke timer, dager og netter på å plage deg selv med at du ikke er noe verdt og bare til bry.

Dette er den lave selvfølelsens vonde sirkel. Du bruker den vanskelige situasjonen du er kommet i til å beskylde deg selv, og det forsterker negative følelser. Sterk tristhet og usikkerhet om du er verdt å like, gjør det vanskeligere for deg å ta kontakt med folk rundt deg.

Det jeg vil anbefale deg er å ikke akseptere disse negative tankene. Men faktisk begynne å utfordre de! Den beste metoden å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det går bra å leve med en dårlig prestasjon", "det gjør ikke noe om jeg gjør feil", "pyttsann, det er jo bare en enkeltstående kamp/trening", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg. På denne måten er du med på å bryte en "ond sirkel" som det høres ut som du er kommet inn i.

Prøv også å legge til en annen tolkning, som ikke handler om at du ikke er bra nok eller ikke har verdi. Dette krever mange gjentagelser, mye øving. Men husk at øvelse gjør mester!!

Jeg tenker at du trenger å styrke selvfølelsen din og få bedre selvtillit. Det er ikke alltid så lett å få til alene. Derfor anbefaler jeg deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg. Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. De kan hjelpe deg å få bedre tanker om deg selv slik at du får det bedre i livet ditt. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Når du får noen å snakke med vil du få hjelp til å bedre dine tanker om deg selv slik at du får det bedre med deg selv. Jeg håper derfor at du snakker med helsesykepleier og foreldrene dine. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no