Har tanker om døden hver dag, ikke klart å åpne meg opp for noen

Hei du!

Fint at du tar kontakt med oss i ung.no

Jeg forstår godt at dette er komplisert. Det høres ut som at du har hatt mye vanskelig inni deg over tid og at den ene erfaringen du har med skolepsykologen ikke ble noe bra. Da kan man fort tenke at sånn blir det alltid fordi det blir så stor skuffelse.

Du er absolutt ikke alene om at det oppleves svært krevende å åpne seg om hvordan man har det. Det er uvant og tungt å snakke om ting som har vært "låst inne" i kroppen. Det er også slik at dette ubehaget gjerne går over etter en stund når man kommer litt mer inn i samtaler med psykologen. Men jeg har full forståelse for at det ikke ble "match"/kjemi med den psykologen du møtte og da ønsket du ikke å fortsette. Jeg forstår behovet for å gi opp det å snakke da men jeg tenker likevel at det er viktig og klokt at du forsøker igjen.

Det skal ikke være slik at du tenker tanker om døden hver dag. Det høres ut som dette er depressive tanker som du beskriver at du har hatt over flere år. For noen handler det om det vi gjerne kaller dystymi - depresjon som går over flere år. Det er viktig å få hjelp slik at man ikke fortsetter i samme spor og ser på livet kun gjennom de tunge, deprimerte "brillene". Du forteller selv at du tenker at det ikke går over av seg selv og da er det slik at du må be om hjelp.

Du forteller at du ikke vet hvor du skal begynne. Jeg tenker at det som blir klokt er at du går til fastlegen din og forteller situasjonen der. Det går an å drøfte både medikamenter og samtaleterapi. Mange har nytte av begge deler. Det er verdt et forsøk - slik som du har det nå tenker jeg at du ikke skal trenge å ha det.

Hopp ut i det. Det er ikke lurt å vente mer når det er så tunge dager.

Sender deg gode tanker og håper at det snart snur for deg.

Alt godt fra psykologspesialist