Har jeg rett på hunden min?

Jente, 18

Jeg vokste opp med foreldre som var svært strenge og ofte behandlet meg annerledes enn andre på min alder. Jeg ble skjelt ut foran gjester og familie for småting, holdt utenfor middager og måtte klare meg mye selv. En kusine på min egen alder har flere ganger gått gråtende hjem etter å ha opplevd hvordan jeg ble snakket til. Etter at jeg fylte 18, har jeg blitt kastet ut av huset to ganger. Første gang var dagen etter bursdagen min fordi de fant en snusboks på rommet. Andre gang ble jeg truet med å aldri få komme hjem igjen fordi jeg ikke kom hjem raskt nok på kvelden. Begge gangene endte jeg opp hos tante, onkel og kusinen min. Hunden, som ble kjøpt til meg som en terapi- og støttehund, er nå nektet meg, med begrunnelse at jeg er en del av en “annen familie”. For meg er hunden både en støtte i hverdagen og et symbol på trygghet, men jeg opplever at min tilknytning til henne blir fratatt. Tenker jeg feil når jeg syntes dette er dårlig gjort og hva kan jeg evt. gjøre for å løse dett?

Svar

Hei du

Du forteller om en oppvekst preget av utrygghet og omsorgssvikt. I alt det vonde du forteller om, er det fint å se at du tilsynelatende plasserer ansvaret der det hører hjemme - hos dine foreldre. Det er godt å lese at du har en tante, onkel og kusine som stiller opp og viser deg omsorg når du trenger det.

Du tenker ikke feil når du opplever at det er dårlig gjort å holde deg borte fra hunden din. Tilknytningen til dyr kan være sterk. Jeg får også inntrykk av at dette gjøres mest som en "straff" og ikke ut fra hensyn til verken deg eller hunden.

Er det sånn at du bor hos din tante og onkel nå? I så fall vil jeg råde deg til å snakke ordentlig med dem om situasjonen. Fortell dem hva hunden betyr for deg, og undersøk om det er praktisk mulig å ha den der. Så kan du be dem om hjelp til å snakke med dine foreldre. Hvis ikke de kan hjelpe, så kan du forsøke å snakke med andre voksne som dine foreldre kanskje hører på. Du kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom for å få flere råd i denne situasjonen.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 1.10.2025