Vil få bedre kontakt med søsteren min og barnet hennes, men er redd.

Hei!

Jeg forstår at du er redd og at situasjonen er vanskelig for deg, det høres ut som det har vært en del konflikter i familien din. Det er ikke lett å vite hvilken rolle man skal ta når noen av familiemedlemmene bryter kontakten. Kanskje kjenner du på å bli stående i midten her, der ønsket om en relasjon til søsteren og nevøen din drar på den ene siden, og lojaliteten til foreldrene dine drar på den andre? Jeg vet ikke om foreldrene dine syns det er fint og greit at du vil ha kontakt med søsteren din fremover? Jeg håper det! Jeg håper at de støtter deg i at du skal dra til søsteren din og bli bedre kjent uavhengig av at de selv har en vanskelig relasjon til henne.

Samme hva som har skjedd i familien din så er jo dere to søstre, og det forholdet kan få lov å "stå for seg selv". Dere to trenger ikke ta parti eller ta med dere gamle familiekrangler inn i det nye søster-forholdet deres. I tillegg er det et barn inne i bildet her (nevøen din) som er helt uskyldig part. Han kan ha stor glede av å få bli kjent med deg som tante, så jeg håper at det i seg selv kan være en motivasjon for deg til å ville reise til søsteren din selv om det føles skummelt.

Jeg kan forstå at du er livredd for å dra dit. Dette er jo helt ukjent for deg! Alt som er ukjent og nytt er jo på en måte skummelt. For man vet ikke hvordan det vil gå å møtes. Og det å ikke vite er å ikke ha kontroll, noe de fleste blir redde av. Samtidig beskriver du et ønske - nemlig å ha kontakt med familiemedlemmer som betyr mye for deg. Og du skriver at du har mange spørsmål du vil ha svar på. Det kan jeg forstå, det høres viktig ut at du får snakket med søsteren din.

Noen ganger må vi bevege oss ut av det trygge og ut av kontrollen, for å få oppleve nye ting. Det er ubehagelig i starten gjerne, men det er som regel verdt det, for i denne søster-relasjonen kan det ligge masse glede, nærhet og nye muligheter.

Kan du minne deg selv på hvorfor det er viktig for deg å bli kjent med søsteren din? Hva er det som drar deg mot henne? Det er fint om du lar de tankene få mye plass i hodet ditt nå fremover. Skriv dem gjerne ned, så blir de på en måte sterkere og tydeligere.

Du kan trøste deg med at søsteren din nok også syns dette er skummelt og spennende. Hun vil deg helt sikkert bare vel. Du kan jo si at du har vært veldig redd og spent når du kommer. Det kan hjelpe, da tipper jeg søsteren din forteller deg det samme. Og sammen kan dere to finne ut hvordan dere vil gjøre ting, i et sakte tempo. Dere har jo ikke dårlig tid, dere skal være søstre for alltid. Og da gjør det kanskje ikke noe at dere prøver og feiler litt i starten med hvordan dere skal snakke sammen.

Husk også at det skal lite til for å gjøre barn glade. Nevøen din krever nok ikke at du sier mye smarte ting eller gjør "riktige ting" i samværet med han. Han blir helt sikkert glad for at du bare kommer og er snill og at du er nysgjerrig på han. Vis han at du vil bli kjent med han, foreslå at dere gjør ting sammen (man må ikke alltid bare prate) som å leke med lekene hans, spille spill, finne på ting utendørs. Gjennom å gjøre noe aktivt sammen kan man bli bedre kjent, og det slipper å være så mange krav til samtalen.

Jeg håper virkelig du trosser redselen og tar turen. Den første turen til søsteren din er sikkert mest skummel, for da er alt nytt, og så vil det nok gå bedre etter hvert. Og premien din er at du får to nye familiemedlemmer som er glad i deg og du i dem - og som kan gi deg masse gode erfaringer og opplevelser.

Men når dette er sagt - det er jo ingen garanti for at det å dra til søsteren din vil bli gøy og bra. Kanskje går det ikke sånn du hadde tenkt, kanskje blir det skuffende eller vanskelig. Men da har du i alle fall forsøkt, og så vet du litt mer. Og en av motivasjonene dine var jo nettopp det - å få svar på spørsmål. Det kan du tenke at du vil få, uansett hvordan selve møtet blir mellom dere. Jeg tror også du vil bli stolt over deg selv for at du klarte å gjøre noe du i utgangspunktet er redd for.

Jeg håper du har noen venner eller andre du er trygg på (besta, kanskje?) som du kan snakke med om situasjonen, og få litt støtte og hjelp fra. Det er alltid lettere når noen nære vet litt hva vi står i.

Jeg håper dette ga deg noen nye ideer og tanker. Jeg har funnet frem noen artikler som handler om det du tar opp, jeg har lagt de under svaret mitt her. Les dem gjerne, da får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no