Vi er bekymret for vennen vår som ikke vil ha hjelp. Hva gjør vi?

Jente, 13

Hei. Jeg og vennine er bekymret for vennen vår. Vi har kjent henne siden starten av skoleåret og vet at hun har bedre venner enn oss men at hun ikke vil ødelegge hvordan de ser på henne. Hun har alltid køddet med å selvskade, men nå vet vi at hun har gjort det, fordi hun har sår og har nevnt det (mest vitser). Vi tror hun sier det til oss fordi vi ikke kommer til å judge henne. Vi vet at hun har mange fysiske problemer som ikke er mentale (hun har kronisk kvalme og hodepine), og sitter også inne mye og trener lite. Hun har køddet med å drepe seg selv, men i det siste har hun snakket seriøst om det og tilogmed lagt planer (hun sier hun skal gjøre det i sommer eller neste januar). Hun vil ikke snakke med foreldrene hennes og de har et dårlig forhold (ikke vold men hun føler ikke hun kan snakke med dem og at de ikke respekterer henne.) Hun har sagt hun aldri vil snakke med psykolog eller helsesøster. Hva burde vi gjøre?

Hei dere!

Så fint at hun har to gode venninner som er glad i henne og bryr seg. Det er flott!

Dette er for alvorlige problemer for dere å finne ut av selv. Jeg ser for meg at hun er like gammel som dere ettersom dere har kjent henne siden starten av skoleåret.

Selvskading og planer om selvmord er ikke noe det er forventet at dere skal hjelpe henne med eller som hun skal måtte håndtere alene.

Mange synes det er vanskelig å be om hjelp og hun har sagt at hun “aldri vil snakke med psykolog eller helsesøster”. Dere kan selvsagt ikke tvinge henne til å ta kontakt men jeg tenker samtidig at dere som sagt ikke kan sitte med dette alene. Det er fullt mulig at dere to går til helsesykepleier selv og forteller at dere er bekymret for en venninne og at dere er usikker på hvordan dere skal gå frem. Fortell hva det handler om og hva som bekymrer dere mest.

Da har dere sagt fra til en voksen og de voksne har ansvaret for slike alvorlige ting som dette.

Si gjerne fra til venninnen deres om at dere bryr dere om henne og gjerne ønsker å gjøre det hun ønsker og hører at hun sier hun ikke vil ha hjelp. Så kan dere si at samtidig som hun ikke ønsker det så blir dere såpass bekymret at dere tenker at hun gjerne trenger det selv om hun syns det er skummelt eller vanskelig å be om det. Dere kan tilby å bli med henne til helsesykepleier dersom hun klarer det bedre da. Noen gruer seg veldig for å sette i gang for de vet ikke hva det skal si. Men dersom hun ikke vil kan dere gå alene som sagt.

Det er ikke “sladring” når det gjelder så alvorlige ting - da er det omsorg.

Jeg ønsker dere alt godt og masse lykke til. Ikke sitt alene med dette!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 11.6.2026