Jeg er så hormonell. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du har det slikt. Det er helt forståelig at du synes at dette er slitsomt for deg, men så fint at du ser at det er på grunn av hormonene dine.

Det å begynne å bli ungdom er en tid der store forandringer skjer. Det er en hormonfest i kroppen din på godt og vondt. Det at du ikke kjenner igjen ditt humør er så klart frustrerende for deg og sikkert for dem rundt deg også. Men, det er igjen viktig at du husker på at det er en grunn til dine reaksjoner så det er ikke feil å føle på de følelsene du gjør. Det som kan være utfordrende er derimot hvilken adferd man gjør når de vanskelige følelsene blir sterke, slik som sinne.

Det er mange måter å være sint på, du kan vise det godt utad (ødelegger ting, kjefter, roper, skriker og truer) eller du kan bære på sinnet i kroppen din (går vekk, lukker deg, blir taus, legger deg til å "sove", blir sarkastisk, ironisk, sur, klagende).

Forstår du hvorfor du blir sint, er det lettere å unngå sinnet. Da må du begynne å tenke etter hva det er som gjør deg så sint. Plasserer du ansvaret for ditt eget sinne hos andre? Blander du sammen årsaken til sinnet(for eksempel at du er lei deg) med det som utløste det (for eksempel at noen sa noe sårende)? Kjenner du etter hvilke ulike følelser du har og hva du trenger? Feiltolker du fort andres utsagn og signaler? Som du ser så er det mange spørsmål du kan stille deg om hvorfor andre mennesker gjør deg så sint, selv om du vet at det er hormonelt.

Du bør skille mellom det å være sint, som er en normal følelse, og det å ha problemer som følge av sinne. Det er ikke bare temperamentet som bestemmer hvor mange problemer du vil få med sinnet ditt. Miljøet rundt deg har som du skriver også mye å si. Hvis du for eksempel er mye sint på skolen, men klassen din tåler det godt, og dere likevel har det fint sammen, er det ikke sikkert sinnet ditt gir deg problemer i dagliglivet. Men, hvis du sliter med at du ikke klarer å roe deg ned så kan du lære deg noen teknikker som hjelper.

Det første du kan gjøre er å kjenne etter i kroppen din når sinnet begynner å komme. Du kan kjenne det som litt fortere pust, du spenner musklene, du får økt puls og hjerteslag, du begynner å skjelve litt, du blir ukonsentrert osv. Ved å gjenkjenne dette i kroppen din så kan du lære deg å stoppe det som aktiverer deg. Det å trekke pusten, telle til 10 baklengs for å koble på tankene og ikke følelsene, du kan trekke deg ut av situasjonen, du kan gå ut en liten tur, du kan ha kaldt vann på hendene og ansiktet ditt for å aktivere vagusnerven din osv.

Dette er til god hjelp for å klare å unngå å øke irritasjonen som starter og som mange ganger går over til sinne. Ved å bremse dette så vil du ta kontroll over sinnefølelsen og det er god mestring.

Hvis sinnet kommer når du er ute så er det også fint å kunne forlate det som trigger deg. Puste ut, finne tilbake til roen for så gå tilbake eller finne noe annet å gjøre. Det kan også her være lurt å snakke med noen hvis du føler behov for å fortelle hvorfor du velger å bare gå.

De øvelsene som skrivers her høres kanskje lett og litt banalt ut, men de er viktige. Etter litt trening så vil du nok merke at alt starter av noe som trigger deg og da er det kroppen som gjerne fanger opp dette først. Hver morgen må du selv minne deg på dine øvelser for å få dem naturlig inn i kroppen din. Hvis det skulle vise seg at du egentlig kamuflerer andre følelser med sinne (som tristhet) så er det også her viktig at du finner ut hva det handler om. Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen for å lete litt i ditt liv hvis noe har vært vanskelig. Tristhet er er følelse som mange kamuflerer bak sinne og handler ofte om mangel på trøst.

Som du ser så er følelser mange og det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal håndtere dem. Men, med å bli bevisst hva du tenker og hva som aktiverer følelsene dine så kan du klare å ta bedre kontroll over dem, selv om du er i puberteten. At det kan gå litt over styr i blant vil nok skje, men døm deg ikke for hardt og prøv å ta litt lærdom av det du opplever og hvordan du handler.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.