Hvorfor blir jeg så sur over små ting?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg over din oppførsel. Det er helt forståelig at dette er slitsomt for deg og at du vil endre på deg selv.

Du har sikkert lært at det å være i puberteten kan medføre store endringer i følelseslivet ditt. Det at humøret skifter fort er veldig vanlig, men kan være veldig frustrerende for deg. Det å i tillegg skal ha dårlig samvittighet og føle at det er du som er feil er jo ingen god følelse. Tenker derfor at det er fint at du får litt kunnskap om hvordan hjernen din er bygd opp.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er godt over 20 år. Det vil si at den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som du skriver om; frustrasjon, sinne, surhet, tristhet, oppgitthet osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt.

Forstår du hvorfor du blir sur og irritert, er det lettere å unngå dette. Da må du begynne å tenke etter hva det er som gjør deg så sur. Plasserer du ansvaret for din egen irritasjon hos andre? Blander du sammen årsaken til surheten (for eksempel at du er lei deg) med det som utløste det (for eksempel at noen sa noe sårende)? Kjenner du etter hvilke ulike følelser du har og hva du trenger? Feiltolker du fort andres utsagn og signaler? Som du ser så er det mange spørsmål du kan stille deg om hvorfor andre mennesker gjør deg så sur og irritert.

Du bør skille mellom det å være sint, som er en normal følelse, og det å ha problemer som følge av sinne. Det er ikke bare temperamentet som bestemmer hvor mange problemer du vil få med sinnet eller irritasjonen din. Miljøet rundt deg har som du skriver også mye å si. Siden du sliter med at du ikke klarer å roe deg ned så kan du lære deg noen teknikker som kan hjelpe deg.

Det første du må gjøre er å kjenne etter i kroppen din når sinnet eller irritasjonen begynner å komme. Du kan kjenne det som litt fortere pust, du spenner musklene, du får økt puls og hjerteslag, du begynner å skjelve litt, du blir ukonsentrert osv. Ved å gjenkjenne dette i kroppen din så kan du lære deg å stoppe det som aktiverer deg. Det å trekke pusten, telle til 10 baklengs for å koble på tankene og ikke følelsene, du kan trekke deg ut av situasjonen, du kan gå ut en liten tur, du kan ha kaldt vann på hendene og ansiktet ditt osv.

Dette er til god hjelp for å klare å unngå å øke irritasjonen som starter og som mange ganger går over til sinne. Ved å bremse dette så vil du ta kontroll over sinnefølelsen og det er god mestring. Du kan også snakke med kjæresten din og moren din der du forteller at det er viktig for deg å kunne gå ut av situasjonen når du kjenner i kroppen din at det blir mye. Mange har forståelse for dette og vil at du skal få det bedre. Ved å få en slik forståelse så kan du også gjøre dette uten at det blir masse spørsmål og krav i ettertid fordi du måtte ta deg noen minutter "fri".

Hvis sinnet kommer når du er ute så er det også fint å kunne forlate det som trigger deg. Puste ut, finne tilbake til roen for så gå tilbake eller finne noe annet å gjøre. Det kan også her være lurt å snakke med noen hvis du føler behov for å fortelle hvorfor du velger å bare gå. Når det gjelder kjæresten din og moren din så kan det være viktig for dem å vite at de må ikke prøve å snakke deg "rolig" eller til fornuft fordi det trigger ditt sinne. Vent heller med å snakke sammen til følelsen har gått over.

De øvelsene som skrivers her høres kanskje lett og litt banalt ut, men de er viktige. Etter litt trening så vil du nok merke at alt starter av noe som trigger deg og da er det kroppen som gjerne fanger opp dette først. Hver morgen må du selv minne deg på dine øvelser for å få dem naturlig inn i kroppen din. Hvis det skulle vise seg at du egentlig kamuflerer andre følelser med sinne (som tristhet) så er det også her viktig at du finner ut hva det handler om. Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen for å lete litt i ditt liv hvis noe har vært vanskelig. Tristhet er er følelse s om mange kamuflerer bak sinne og handler ofte om mangel på trøst.

Ønsker deg masse lykke til og håper at du vil få hjelp av de metodene. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.