Bør jeg fortelle om dette til behandleren min ved BUP?

Jente, 14

Hei! Jeg hadde min første samtale med BUP for litt over en uke siden, og de skal starte en utredning. Jeg er ganske sjenert og synes det er vanskelig å fortelle om ting som er flaut, så jeg fikk ikke sagt dette. Jeg må sjekke at jeg har låst døra flere ganger, selv om jeg husker det. Jeg får også påtrengende tanker når jeg ser kniver eller skarpe ting, blant annet tanker om at jeg kan skade meg selv, selv om jeg ikke vil det og blir redd av dem. Jeg tenker mye på om jeg egentlig er hetero, selv om jeg vet at jeg er det, og analyserer følelsene mine om og om igjen. Når jeg skal sove, må blæra føles helt tom, og jeg må ofte på do igjen etter å ha brukt mobilen. Dette tar mye plass og gjør meg stresset, og kan gjøre det vanskelig å slappe av og sovne. Jeg har lest litt om tvangstanker og tvangshandlinger og kjenner meg igjen i noe av det. Burde jeg fortelle BUP om dette i utredningen? Og hvordan kan jeg si det når jeg synes det er vanskelig og flaut å snakke om, er det verdt å si?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no når du har ting du lurer på.

Det er helt klart at dette er noe du bør gi beskjed om. Det du beskrive høres veldig ut som tvangstanker og tvangshandlinger og blir viktig for behandleren din å vite om, slik at vedkommende gjør riktige vurderinger med tanke på utredning og diagnose samt skreddersyr en behandling som gir mening og har effekt.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å dele dette åpent, men husk at alle som jobber ved BUP har god erfaring med vanskelige temaer og det er ingenting du forteller som som ikke behandleren din har hørt før. Det du beskriver i teksten din er hverdagskost for oss som jobber ved BUP, selv om det kanskje kan være vanskelig å tro fordi man føler seg så alene i det man strever med. Men det er mange som har det på samme måte som deg og det finnes veldig mye god hjelp. For at hjelpen skal treffe er det viktig at du er ærlig og tydelig med alt som er vanskelig og krevende for deg i hverdagen. Vi kan ikke lese tankene deres og er helt avhengig av at dere forteller så godt dere kan om det som plagsomt og vanskelig.

Mange skriver ned det de ønsker at vi på BUP skal vite og forstå. Kanskje det er en løsning for deg? Skrive et notat som du tar med deg til neste time eller leverer før, slik at behandleren din allerede har lest det du har skrevet før dere møtes.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 18.9.2026