Savnet av barndomsvennen min gjør meg trist. Hva kan jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få det bedre med deg selv. Det er helt forståelig at du savner vennen din som du tilbragte mye tid med som liten. Jeg forstår at du kanskje tenker at det er liten trøst, men det du kan tenke er at du har gode minner fra den tiden selv og at dere gjorde mye fint sammen. Det å savne noen er egentlig en fin ting for det forteller oss at noen har vært viktige for oss. Det at du har prøvd å leite han opp gjennom sosiale medier er bra og kanskje eneste måten for deg å oppspore han hvis du ikke har bekjente du kan spørre som kanskje vet om noen fra familien hans også videre? Har du det? Kan foreldrene dine vite noe om navn/slektninger av de som kan vite noe igjen? Du kan også håpe at han søker deg opp- og kanskje dere en dag kan gjenforenes? Det at man har et håp hjelper ofte og kan være en motivasjon for å klare å holde motet oppe. Jeg har troen på at en dag vil du få noen svar og håper du klarer å tenke det du også:) Jeg vil allikevel råde deg til å dele dine tanker og savn med noen du stoler på og føler du kan prate med. Det vil hjelpe veldig å fortelle det til noen og fortell helt ærlig at du også får reaksjoner som for eksempel tristhet/gråt. Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen og sammen kan dere finne ut hvordan du kan håndtere minnene du har. Det er bare å banke på døren hos helsesykepleier når helsesykepleier er på skolen for en samtale. Du kan også sende en SMS å avtale tidspunkt for samtale om du heller vil det. Det viktigste er i alle fall at du får snakket med noen om hvordan du har det. Jeg håper du fikk litt hjelp i svaret mitt og jeg ønsker deg alt godt videre. Jeg legger ved noen artikler som vil være nyttig for deg og lese.

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no