Gruer seg til å bo hjemme med familien i sommer.

Jente, 19

Sliter veldig psykisk, er diagnostisert med angst og depresjon. Var hos bup fra jeg var 16 til jeg fylte 19 i fjor høst. Nå er jeg ferdig på folkehøgskole og jeg skal bort fra mine venner og hjem til min familie. Familien min er noen lunde normale men i følge min psykolog hos bup ble jeg emosjonelt neglisjert. Jeg var bare veldig redd hele tiden som unge og hadde ingen som kunne trøste meg eller støtte meg, og følte meg litt mobba og utestengt av familien. Skal flytte for å studere i August men må være hjemme og jobbe i sommer og vet ikke om jeg klarer å overleve. Takler ikke tanken på å være borte fra mine kjære venner. Har planer om å møte de i sommer og sånn men bare det at hverdagen blir å tilbringe tid hjemme og bli trakassert av min søster er tortur. På folkehøgskolen møtte jeg en psykisk hjelpearbeider noen ganger. Nå i sommer har jeg ingen. Hjemkommunen min er liten og alle som jobber innen psykiatrien kjenner min mor så det blir veldig flaut. Jeg har det veldig vondt nå.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår at du gruer deg til å bo og være sammen med din familie i sommer. Du har noen vanskelige minner fra relasjonen med din familie og du er redd for at det samme skal skje igjen. Men det er jo ikke sikker ta det blir det samme som før. Du har vært borte en stund og det kan jo være at det blir bedre for deg nå når du kommer tilbake til familien din.

Selv om du har noen vonde minner så er det jo sikker noe du også savner med familien din. Kan du forsøke å fokusere på det som er bra og det som du har savnet? Jeg tror at et slikt fokus vil hjelpe deg til å bedre "overleve" sommeren sammen med din familie.

Selv om de som jobber i psykisk helse i kommunen din kjenner eller kjenner til din mor, så er jeg sikker på at du kan snakke med noen av de om det du sliter med av angst, depressivitet og vanskelige tanker og følelser.

Husk også at du kun skal være hjemme noen få måneder og så skal du studere med dine venner. Det er ofte lettere å takle en vanskelig situasjon når man har noe å se fram til og det har jo du når du skal studere til høsten.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 12.5.2023