Kjæresten er veldig mye på mobilen. Hva gjør jeg?

Hei! Takk for at du skriver inn til oss om dette. Jeg tror det er mange som vil kjenne seg igjen i denne problematikken.

Når det gjelder deg og din relasjon, så skjønner jeg er både frustrerende og sårt for deg.

For det føles ut som at hun velger mobilen fremfor deg, og det er ikke noe hyggelig. Og i tillegg til det, blir hun sur når du spør henne om noe eller viser at du vil bruke tid med henne.

Vet du, mitt råd til deg i dag blir litt merkelig, men etter å ha gått rundt og tenkt på deg så er det det beste jeg kommer på nå:

Jeg tror nesten du må gå inn i forhandling med henne når det gjelder deg og mobilbruken.

Altså dere må snakke om hvordan dere kan balansere tiden deres sammen og (hennes) mobilbruk.

Grunnen til at jeg introduserer dette aspektet er at jeg er usikker på om hun faktisk vil kutte ned, eller om hun trives sånn.

Jeg er usikker, men det kan være at det er en en form for avhengighet, og da er det noe hun må håndtere alene. Enten ved hjelp av artikkelen om å endre vaner, eller en fagperson slik som helsestasjon for ungdom, fastlegen eller en annen profesjonell.

Så min midlertidig løsning til deg og dere blir dermed som følger:

1. Avtal når på døgnet dere to skal være sammen, og bruke tid sammen.
2. Prøv å legge vekk mobilen i 2 timer hver kveld.
3. Legg inn tid i dagen deres hvor dere begge to kan være på mobilen/skjerm uten at det er til bry for den andre. Dette kan dere kalle "fri mobiltid".
4. Lag en regel om at når man spør om noe viktig, eller trenger oppmerksomheten, så spør man hyggelig og man svarer hyggelig. -Nå tror jeg nok du kanskje har vært hyggelig når du har spurt om hennes oppmerksomhet, men jeg bare sier det til dere begge to - slik at dere begge kjenner på et felles ansvar om å være hyggelige.
5. Trekk deg (litt) unna og fokuser på deg og ditt. Vis henne at du ikke fortsetter i dette sporet men ønsker noe annet. På den måten så tvinger du henne til å endre balansen i relasjonen, og du får se hva hun gjør da.
6. Sett naturlige grenser for hva som er OK og ikke i forholdet, og hva dere forventer dere. Finn frem til det som er best for deg, og hvordan du tenker å løse det, men jeg tror at det er viktig at du får fram et poeng med at du ikke gidder å sitte å vente på henne. Da gjør du heller ting alene eller med andre som velger å prioritere deg.

For det er her fellesnevneren kommer inn tenker jeg - det å velge å prioritere. Når disse to vergene, å velge og å prioritere kommer inn, så blir det lettere for dere å se utfordringene litt tydeligere, og kanskje være litt mer ærlige med hverandre. For det er hvordan dere ønsker å ha det i forholdet, og den innsatsen dere gjør sammen og alene, som vil bidra til om forholdet er i balanse eller i ubalanse.

Håper noen av disse refleksjonene var til hjelp. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.