Spørsmål og svar

Jeg tenker bare på han uansett! Hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

Jeg var sammen med gutt i ett år men så ble det slutt mellom oss i august og vi sluttet å snakke på flere måneder , etterhvert ble jeg god venn med en av vennene hans og vi fikk litt kontakt igjen men ikke noe mer enn venner. Det knuste meg helt når det ble slutt. Jeg klarte ikke spise, sove eller dra på skolen og lå bare i senga mi å ville ikke gjøre noe. Jeg vet han elsket meg like mye som jeg elsket han, men likevel ville han ikke fortsette når jeg prøvde. Nå har det gått 7 måneder og jeg får fortsatt en klump i magen når jeg tenker på han, jeg klarer ikke spise hvis jeg tenker på han og jeg begynner å gråte på helt tilfeldige tidspunkt over han. Han har gått videre , men for meg gjør det fortsatt like vondt som dagen det ble slutt. Har prøvd å møte andre, men klarer bare tenke på han uansett. Jeg føler jeg blir gal, når blir det bedre og hva kan jeg gjøre for at det skal slutte å gjøre så vondt.

Svar

Hei så fint at du skriver inn til oss. Jeg tror det er bra at du er så reflektert over hvordan ting har vært for deg, og hvordan de fortsatt er.

Det er jo sånn at både mennesker og relasjoner setter spor i oss. Sånn er det bare. Og noen ganger så merker vi dette litt mer enn andre.

Da kan det være greit å finne noen måter å håndtere dette på, slik at det ikke blir overveldende eller altoppslukende. Jeg har svart på et lignende spørsmål tidligere, og dere hadde jeg to tips: det ene er å gå rundt og det andre er å parkere.

Jeg tror de tipsene kan være til nytte for deg også, så jeg velger å dele de med deg her:

"1. Gå rundt: i stedet for at du skal på en måte - hoppe videre - så lurer jeg på om du skal finne en måte å inkludere perspektivet om muligheten til å gå rundt: ved å inkludere perspektivet om at han har vært viktig for deg - altså fortid - og at han kan fortsatt være viktig for deg i nå tid - pga deres fortid.

Hvis du skjønner hva jeg mener?

For å kunne få tilgang til dette perspektivet så trenger du tre ingredienser: 1. aksept til deg selv og "livssituasjonen din", og 2. kjærlighet og 3. forståelse til og for deg selv.

Når du blander disse tre ingrediensene, så kan du bevege deg mot et sted hvor du kan kjenne at du er friere til å tenke at "ja han har vært viktig for meg, ja, han kan fortsatt være det, og kanskje han vil være det i fremtiden også. Men det er også noe som er enda viktigere for meg: jeg er viktigere for meg, og ønsket om å møte en ny som er bra for meg- det ønsket er enda større, enn minnet om han og meg."

Når du gir plass i hodet, hjertet og mage til både å akseptere at du har vært (og kanskje kommer til å være) glad i han - og at du kan være glad i en annen - så vil du automatisk flytte fokus.

Med andre ord: når du introduserer aspektet deg, så flytter du fokuset over på deg selv og ditt liv, og det du ønsker å inkludere i ditt liv.

Og når du lager en plass i bevisstheten din - til en annen, ny - så vil han automatisk få mindre plass.

2. Parkere han:

Denne øvelsen kan du også bruke før du skal sove. Den er litt fantasi-full, og det kan ta tid å venne seg til tanken. Men bare det å lese det jeg skriver her, vil sette fantasien din i sving, og vil kunne hjelpe deg.

Tenk eller visualiser inni deg: når jeg skal sove nå, ønsker jeg å drømme om ting som er godt for meg. Jeg ønsker å drømme om hvordan livet mitt er nå, hva jeg gleder meg over og hva som er viktig for meg. Jeg ønsker å drømme om ønsker for fremtiden, og mål, og det livet jeg vil skape for meg selv.

Hvis han dukker opp i drømmene dine, så kan du si til han i drømmen "hei, så hyggelig å møte deg. Jeg ser at du er der, men i dag skal jeg fokusere på meg." Eller så kan du "parkere han" ved et sted som du tenker at hadde vært hyggelig å dele med han i drømmeland.

Hvis jeg kan få lov til å dele en personlig erfaring med deg, så har det å "kunne møtes et sted og snakke" i drømmene, vært en virkningsfull øvelse for meg.

Når jeg kjenner på et savn etter min tidligere samboer (som det ble slutt med for flere år siden, og jeg selv har gått videre) - så avtaler jeg inni meg før jeg sovner at vi skal "møtes ved bryggen, ved vannet, i drømmen". Der sitter vi og snakker og jeg forteller om mitt liv, og spør han om råd, eller så sitter vi bare og ser utover vannet sammen. Når jeg da er ferdig med å snakke med han i drømmen, så sier jeg "takk for at du var der for meg, nå må jeg gå". I drømmen blir han sittende der, og venter til jeg kommer tilbake en annen gang. Og den andre gangen kan være seks måneder frem i tid. I mellomtiden går tilbake til mitt liv og mine ting, både i drømmer og i virkelighet.

I min drømmeverden kan jeg alltid møte han ved bryggen, men det er sjeldent han dukker opp andre steder. Jeg har "parkert han ved bryggen", og "han bor der", men han kommer ikke til meg.

Poenget mitt med å fortelle dette til deg, er at du hjelpe deg selv med hvordan du ønsker å tenke eller savne han ved å fortelle deg selv hvordan du ønsker å drømme. Og hvordan du ønsker å ha det når du er våken.

Hvordan hadde det vært for deg å prøve det tror du?

Utover mine refleksjoner idag så har vi noen artikler som jeg tror kan være bra for deg. Her foreslår jeg nr 1. savn, 2. sorg, og 3. vane endring.

I tillegg til dette, så gir jeg deg to verktøy som kan være back-up plan til når som helst du kan kjenne på stress og press, eller ubehag.

Fortsett å snakke med noen, en klok voksen, fagperson eller en hjelpetjeneste. Du trenger ikke å være alene om å tenke på det."

Håper dette var til hjelp for deg.

Jeg vet at enhver situasjon er unik, men jeg tror at når du kjenner etter hva som passer for deg, og hva som ikke passer, så har du allerede kommet et steg videre på veien.

Les artiklene under, og utforsk verktøyene jeg har lagt ved. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3


Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 19.2.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål