Jeg er kronisk syk og klarer ikke å være med på ting som mange andre kan

Hei du,

Takk for at du deler dette med oss. Jeg forstår det er ordentlig vondt, og at det kanskje kjennes ensomt ut - men jeg vil du skal vite at du ikke er alene.

Det er ikke så rart at du føler deg sånn når sykdommen du har begrenser deg på måter som føles urettferdig. Jeg forstår at det er vondt. Venner og relasjoner er spesielt viktig i ungdomsårene, og selv om det koster, tenker jeg de er umistelige.

Så bra at du har en psykolog som du kan være åpen og ærlig med - det er helt essensielt for å få til en god behandling. Jeg hører du ikke føler det hjelper akkurat nå og at du har sagt ifra om dette. Det kan ta litt tid å endre kurs, retning eller form på behandlingen, men nå har dere i hvert fall en mulighet til å finne en annen tilnærming som forhåpentligvis hjelper mer. Har du selv gjort deg noen tanker om hva som kunne hjulpet deg?

Det ene er behandling, men det finnes også annen viktig som man får gjennom støtte og omsorg fra de rundt seg. Jeg forstår du er sliten av å ha det sånn som du har det nå, men jeg vil likevel oppmuntre deg til å si ifra til noen du stoler på om hvordan du har det. Det kan være noen i familien, venner eller annen hjelpetjeneste, som f.eks. psykisk helseteam i kommunen. Du kan også ta kontakt med Mental Helse sin hjelpetelefon på 116 123, eller gjennom chattjenesten deres Sidetmedord.

Husk at sånn som du har det akkurat nå kommer du ikke til å ha det for alltid. Du kan få gode opplevelser, venner som støtter, og øyeblikk hvor livet føles lettere igjen.

Håper dette er til hjelp for deg, og at du fortsetter å ha en åpen dialog med behandleren din. Jeg legger også ved noen artikler som du kan ta en titt på.

Ta vare på deg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no