Spørsmål og svar

Er redd for at foreldrene skal dø.

Jente, 14

hei, føler dette er teit og dele, men eg må få det av hjerte mitt. Eg er livredd for å miste de rundt meg, og da mener eg ikke sånn «gruer meg til de dør» da mener eg at eg griner og får pusteproblemer samtidig som panikkanfall av tanken på at feks mamma eller pappa ikke kommer til å leve for alltid. Eller at den eldre barndomshunden min ikke kommer til å være her så mye lengre samme som farmor. Har mistet ett dyr for 3 år siden og griner fortsatt hver gang jeg tenker på hun. Eg vet det høres teit ut men eg det påvirker meg i hverdagen hvor eg går rundt og prøver og passe på folkene rundt meg fordi eg klarer ikke tanken på at de kommer en dag til å forsvinne. Har hatt ett litt opp og ned barndomsliv og vet ikke om det har påvirkt noe eller ikke. Har søkt meg opp og det står at eg har symptomer av angst. Tørr ikke å snakke med noen og få det diagnosert så eg vil gjerne ha noen tips til hvordan eg kan forbedre tankene og følelsene mine rundt det temaet.

Svar

Hei

Så bra du skrivet hit til oss her i ung.no!

Det er vondt å være redd for at foreldrene skal dø, og bra at du da spør om råd til hva du kan gjøre for å bli mindre bekymret.

Å tenke på at noen av de nærmeste, det kjæreste man har, som f.eks. ens forelrdre en gang skal dø, er ganske normalt å kjenne på for de fleste, særlig når man er ungdom/ung voksen. Det kan være veldig vondt og en kan bli veldig engstelig, slik som du kjenner deg nå.

Dette kalles for "eksistensiell angst" som betyr at det er vanskelig å forstå og akseptere at livet en gang tar slutt. De aller fleste av oss har nok kjent på dette i løpet av livet, men i ulik grad. For noen kan denne frykten bli så overveldende at den går utover dagliglivet og fungering.

Jeg tenker at det blir viktig at du forsøker å leve med denne frykten så godt som mulig, slik at den ikke blir så overveldende og plagsom for deg. Det er jo slik at vi alle skal dø en eller annen gang, men da blir det viktig å gjøre det beste ut av tiden man har og ikke "bruke den opp" på å bekymre seg.

Hos deg virker det som disse tankene imidlertid blitt så store og uhåndterlige at jeg tenker det vil være godt for deg å søke litt hjelp.

Snakk med dine foreldre om det du er redd for og snakk også gjerne med helsesykepleier. Helsesykepleier treffer du enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung. Da vil de forstå hva du sliter med av angst og de vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe en til å få noe mer distanse til det vanskelige, skumle eller triste.

Jeg vil avslutningsvis tipse deg om noe som heter tankestopp. Hvis du vil bli kvitt de plagsomme tankene, kan du jobbe med dine egne tanker omkring dette og tankefokuset du har på din indre tankeverden.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og fokusere på og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker og oppmerksomhetsfokus som er mer positive for deg når de plagsomme tankene kommer over deg. Hvis du prøver å unngå og tenke disse plagsomme tankene, så kommer slike tanker bare til og bli mer påtrengende. La bare de uønskede tankene komme, og se på dem som skyer som driver forbi oppmerksomheten din, akkurat som skyer på himmelen som driver forbi. Hvis de ikke driver forbi av seg selv, men stopper opp i hodet ditt, kan du iverksette tankestopptiltak.

Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Jeg foreslår at du lager en skriftlig plan for hvordan du kan avlede tankene dine og oppmerksomhetsfokuset du har på de plagsomme tankene dine. Du irriterer deg over disse tankene fordi du lar oppmerksomheten din stoppe opp ved dem. Hvis du aktivt jobber med å flytte oppmerksomheten og tankene raskere over på noe annet, så kommer du til å irritere deg mindre og mindre over slike rare, plagsomme tanker som dukker opp av og til.

Tankestoppteknikker er ikke helt lett og virker uvant i begynnelsen, men det er helt sikker at dette virker positivt og kan endre tankemønsteret ditt. For å få det til og virke er det nødvendig at du prøver hardt og lenge på og lære deg teknikken og virkelig er villig til og øve og øve og øve slik at du kan gjennomføre jobben effektivt og konsekvent hver gang et negativt, plagsomt og uønsket tankefokus dukker opp.

Jeg heier på deg og håper du klarer å dele frykten med noen! Legger ved noen artikler her om angst og om det å oppsøke hjelp for det man sliter med. Lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 10.9.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål