Jeg gjør selvskading og jeg vil ikke prate med noen om det

Hei,

Så fint at du skriver til oss om din selvskading.

Mange som begynner med selvskading kan synes det er vanskelig å slutte, fordi den tar bort den psykiske smerten (for en kort stund).

Selvskading er derfor en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på for mange tenåringer. Det har ofte en umiddelbar effekt, og det er derfor lett å fortsette med dette. Men dette er en skadelig måte å håndtere følelser på.

De som selvskader gjør det ofte fordi de ikke har andre "verktøy" til å håndtere det som er vondt inni seg. Men heldigvis finnes det mange andre ting du kan gjøre, som vil ta bort smerten og i tillegg gjøre deg sterkere psykisk.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading eller annen destruktiv atferd.

Når du kjenner trangen til selvskading kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Du kan også dempe trykket ved å f.eks. spise på en chilli, eller noe annet som får deg til å skifte fokus.

Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som kan hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Men det viktigste du kan gjøre, selv om du nå kjenner at du ikke vil, er å snakke med noen, øve deg på å sette ord på følelser, - det er den tingen som vil gjøre det lettere for deg å håndtere følelser i fremtiden. Du kan snakke med f.eks. helsesykepleier eller psykisk helsearbeider på din skole eller HFU om det som er vanskelig, de har taushetsplikt og er gode på å snakke med ungdom.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no