Ønsker å få hjelp, men samtidig ikke. Hva betyr det?

Hei!

Så fint at du spør!

Når man har det vanskelig eller sliter med noe, er det helt normalt å ha motstridende følelser i forhold til det å få hjelp. Man ønsker å få det bedre, og forstår kanskje at man bør snakke med noen, men samtidig orker man liksom ikke helt å ta tak i det. Kanskje man er redd for ikke å bli tatt på alvor, at problemet ikke er stort nok, eller at man skal bli sett på som annerledes eller føle seg annerledes.

Mange vet heller ikke helt hvor man skal gå for å få den hjelpen man trenger. Kanskje man heller ikke vil at noen skal vite om det, heller ikke foreldre eller annen familie.

Mitt erfaring er at når man tenker at man kanskje trenger hjelp, så er det lurt å ta tak i det. Start gjerne med å snakke med helsesykepleier, enten på skolen du går på eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier har taushetsplikt, og det er du selv som bestemmer om foreldrene dine eller andre skal involveres så sant det ikke er direkte fare for liv eller helse. Mange får god nok hjelp på dette nivået, men om helsesykepleier tenker at det er lurt å involvere andre instanser kan hun/han være behjelpelig med det og være med i prosessen.

Ingen problemer er for små eller for store! Noen ganger er en samtale nok, mens andre ganger trenger man kanskje mer oppfølging over tid.

Jeg legger ved et par artikler som jeg tror kan være til nytte for deg.

Håper dette var til hjelp!

Takk for at du skrev til oss i ung.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?

Dette kan du snakke med helsesykepleier om