Vil ikke leve i verden. Er ensom. Redd for at foreldrene skal dø.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du er ikke dømt til å mislykkes. Ja du sliter akkurat nå, men det finnes løsninger som gjør at du kan få det bedre med deg selv på sikt, får venner og blir mindre engstelig enn det jeg leser her at du gjør i dag.

Husk at alle ungdom har sine positive og negative sider, i sum blir det likt! Alle kjemper ulike kamper som ikke andre kan se. De fleste ungdommer er misfornøyde med seg selv på ulike måter.

Du har dine utfordringer, men du har også behov for sosial kontakt med andre og som de fleste ungdommer, ønsker du også å bli likt av andre og ikke skille deg ut.

Autisme fører gjerne med seg noen problemer knyttet til det å være sosial og sammen med andre. Det kan være sårt å føle at man ikke henger helt med eller skiller seg ut i det sosiale, og det kan være slitsomt å jobbe mye med å tilpasse seg andre.

Det kan også være et godt tips å oppsøke miljøer med folk som har samme interesser som deg. Er det noe du liker godt, driver med? Kanskje det finnes en klubb eller forening du kan være med i? Ofte lettere å komme i snakk med noen som liker det samme som det. Da har man noe til felles som kan gjøre samtaler og det å bli kjent lettere.

Løsningen for deg er ikke ås tenke deg inne på rommet ditt. Forsøk å være sosial og forsøk melde deg inne en klubb/forening der du møter noen med samme interesse som deg.

Når det gjelder din angst for at dine foreldre skal dø så er det slik at alle en dag må dø, men det sikkert og forhåpentligvis lenge til det skjer. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med noen voksne, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg håper at du kan snakke med noen om det du sliter med av ensomhet, engstelighet og andre vanskelige tanker og følelser. Snakk med dine foreldre og helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med av vanskelige tanker og følelser og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no