Alltid vært veldig perfeksjonistisk og pliktoppfyllende

Jente, 17

Hei, jeg er en 17 år gammel jente som alltid har vært perfeksjonist på alt. Jeg har vært oppe hele natten før prøver og alltid fått toppkarakterer. Jeg har trent hver dag og vært ekstremt pliktoppfyllende. Nå i vg2 har det skjedd mye i livet mitt, og jeg føler jeg er utmattet hele tiden. Å gå å trene, og i det hele tatt levere inn oppgaver er ekstremt krevende og jeg føler meg egentlig bare veldig tom. Jeg klarer heller ikke å holde rommet mitt ryddig lenger og alt er egentlig bare tungt. Av foreldrene mine får jeg bare høre at det er fordi jeg sover for lite og ser for mye på telefonen, men jeg føler det er noe annet. I tillegg begynner jeg å tenke at alt er feil med meg, som at jeg må gå ned i vekt og tracke kaloriinntaket mitt. Jeg føler meg bare generelt ikke bra nok og har ingen motivasjon til noen ting. Har du noen tips til meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det høres ut som du setter høye krav til deg selv og at du har en tendens til å bli veldig streng med deg selv dersom du ikke klarer eller får til målene du setter deg. Når man har veldig høye forventninger og krav til seg selv blir også fallhøyden stor, og man utsettes da for stress, skuffelse og andre negative følelser.

Jeg tenker at det høres veldig lurt ut for deg å snakke med noen om hvordan du har det, da jeg opplever at dette påvirker din psykiske helse og fungering i stor grad.

Jeg tenker at som en start kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De har mye kompetanse på dette området og vil kunne gi deg god hjelp.

Ved å trykke her får du også tilgang til en øvelse som kan hjelpe deg å bli mer bevisst på hvordan du behandler deg selv, hvordan det påvirker deg og kanskje også å begynne å få et bedre forhold til deg selv.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 16.10.2024