Hvordan hjelpe vennen min som sliter?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du kjenner på redsel nå som du ikke vet hva som har skjedd med vennen din.

Det er helt forståelig at du kjenner på denne uroen inni deg nå som du vet at han har fortalt deg mye om seg selv uten at du har sakt dette til noen. Du skriver at du har ikke møtt han, men etter de årene du har "pratet" med han så har du visst at han sliter med sine ting. Dette er jo ikke så unormalt, det er mange som har noen de kjenner som sliter psykisk.

Det vil si at du er ikke pliktig til å varsle noen selv om han sender deg meldinger om at han er full, eller hvor mye du betyr for han. Du kommer jo da i et dilemma, hvis du hadde sagt ifra, hvordan ville han ha reagert på det? Han hadde kanskje blitt veldig sur på deg og ville ikke lengre ha noe med deg å gjøre. Det er jo ikke da så rart at du velger å la han leve sitt liv og ta sine valg.

Men, samtidig så er det noe inni deg som kjenner på en tvil på om forholdet dere har er sunt for deg. Dette er en veldig fin refleksjon av deg og viktig å gjøre når du kjenner på denne magefølelsen. Det å ha en venn skal være noe fint, det skal gi håp og støtte både i motgang og medgang. Men, husk at det å møte på motgang er ikke noe lett, verken for deg eller for han. Men, det er alltid hans valg å ta tak i eget liv for å få hjelp, det er ikke din oppgave

Det å utvikle empati er en prosess som mange ikke kjenner på før de begynner å bli eldre, det kan jo være det du kjenner på nå. Det er så klart skremmende for deg hvis du tenker at du er ansvarlig for at han skal skade seg selv eller bli veldig deprimert, men husk at du er aldri ansvarlig for valg andre gjør i sine liv.

Empati er evnen til å skjønne følelsene og sinnstilstanden til en annen person. Det er altså ikke bare evnen til å se om noen er glad eller trist, for det dreier seg også om evnen til å forstå handlingene, verdiene og holdningene til andre mennesker. Empati er ikke det samme som å prøve å tenke seg hvordan du ville opplevd situasjonen, men å skjønne hvordan den andre personen opplever det.

Det er fint at du kjenner på empati overfor vennen din, men samtidig så føler du det kanskje litt vanskelig å være vennen din sin terapeut. Det er så klart trist at han kan bli lei seg, men samtidig så vil han nok ikke like å tenke på at du er venn med han bare for at han ikke skal bli lei seg.

Blir dette fortsatt vanskelig for deg så snakk med noen du kjenner om dette. Ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Men, husk at dette har ikke du noen form for skyld i, dette er hans ansvar. Håper at du klarer å se det samtidig som at du kanskje klarer å si noe av din redsel til han når han tar kontakt med deg igjen. Da kan du også prøve å snakke om de bildene han sender til deg og at du ikke vil være mottaker av dem, men gjerne fortsette å være hans venn. Håper virkelig at du hører fra han snart, både fin din og hans skyld.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.