Jeg strever med en jente/gutt i klassen?

Jente, 13

Det er noen i klassen, som jeg må snakke om. Denne jente/gutten kan noen av mine venner snakke ikke så pent om. Det er ikke noe mobbing, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun er ikke så mye i timene og hun er ofte sur fordi hun ikke gidder å gjøre noe i timene. Men jeg får liksom ikke lyst til å hjelpe heller på en måte.. fordi vi/jeg har prøvd å invitere hun når vi gikk på barneskolen. Jeg har opplevd flere ganger at hun har vært sur eller sur på meg, og jeg skal dele dette så du forstår hovedgrunnen til jeg ikke har mega lyst til å hjelpe hun: i 7 klasse hadde jeg det vanskelig med å komme på leirskolen pga private problemer. M da jeg kom in på bussen, skulle jeg sitte ved siden av hun, jeg var så lei meg i 3 timer og hun banna og det var ikke betryggende :( PS. Vet ikke hvilket tema det var så tok det jeg syntes dette handlet om mest.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om følelsene dine.

Jeg forstår at du har svært motstridende følelser overfor denne jenta/gutten. På den ene siden forstår du at hun trenger hjelp, men så har du følelser som ikke gir deg lyst til å hjelpe, da hun er sur og ikke noe grei med deg.

Som jeg forstår deg, så har du/dere prøvd å hjelpe, dere har prøvd å inkludere, allikevel er personen sur og vanskelig.

Jeg tror at denne personen strever med livet og har det vanskelig. Det er dumt at hun ikke tar imot den utstrakte hånden dere gir henne.

Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke vil hjelpes, og i utgangspunktet er det heller ikke du som skal hjelpe, det er det de voksne som skal.

Overfor de andre i klassen, som ikke snakker så pent om henne, kan du si noe sånn som:

kan vi ikke bare la være å snakke om henne?
Kan vi tilby å være en venn og så la det være med det? Da forstår kanskje personen at dere bare ønsker å være der for henne?
Kan dere snakke med en lærer om bekymringen?
Kan dere snakke med helsesykepleier om bekymringen.

Når du/dere forteller læreren eller helsesykepleier om bekymringen for henne, og beskriver hvordan dere opplever henne, så vil læreren/helsesykepleier ta tak i det, og forsøke å hjelpe.

De kan også ta kontakt med foreldrene sånn at man kan finne den rette hjelpen for henne.

Når noen er sånn som du beskriver, så er det ofte at de strever, og har vanskelige tanker.

For egen del kan du selv snakke med helsesykepleier om hvordan du har det. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 11.10.2026