Stefaren min har følelser for meg, hva gjør jeg?

Hei!

Så fint du tar kontakt med oss på ung.no

Det er leitt å lese om hvordan du har det. Spesielt vanskelig må det være å oppleve du ikke kan stole på og slappe av med det som skal være en god og fin omsorgsperson. Foreldre, og steforeldre, skal være de som hjelper en gjennom livet og som gjør ting enklere, ikke vanskeligere.

Du kan tenke det er galt eller feil å reagere slik du gjør, men måten du reagerer på er ikke feil på noen måte. Blir en utsatt for oppmerksomhet og får spørsmål om å delta i seksuell aktiviteter en ikke ønsker, er det helt ok å si i fra og reagere. Den mest vanlige reaksjonen en kan forvente etter å si ifra, er å oppleve respekt og at personen slutter å være ubehagelig. Gjør personen ikke det, har en lov til å si ifra til noen som kan hjelpe en.

Du forteller at det er vanskelig for deg å si ifra siden han representerer den eneste familien du har i Norge. En kan tenke det er galt å si ifra når noe vanskelig skjer med en, men det er den eneste måten en kan få det bedre på om en selv ikke får det til å slutte. Du er redd for at det skal skje noe med hans andre barn og det er viktig for deg å vite du gjør det du kan for å forhindre at det skjer.

Det er flere måter du kan få hjelp på. Ønsker du å snakke med noen ansikt til ansikt, kan du sjekke ut hvilket tilbud kommunen din har til helsestasjon for ungdom. Synes du dette blir for tett, kan du snakke med Alarmtelefonen eller Dixi. Det er også mulig å chatte anonymt med fagpersoner på ungdomsklinikken Sex og samfunn.

Du kan oppleve det vanskelig nå og kjenne det så komplisert at du ikke ser noen utgang. En god start da, er å snakke med noen om tankene dine og hvordan du har det. Når du får landet det litt, kan det bli enklere for deg å se en løsning.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS