Er det rart at jeg føler meg klaustrofobisk når folk kommer for nær meg?

Hei,

Vi mennesker er litt forskjellige på hvordan vi forholder oss til andre mennesker, og hvor lett eller vanskelig vi synes det er å komme nær noen, eller at andre kommer nær oss.

Det som kan være lurt er å starte som du har gjort: Med å legge merke til hvordan dette er for deg.

Du skriver at du kjenner det som klaustrofobisk. Er det mulig å kjenne enda nærmere etter? Blir du redd eller bekymret? Hvis det ikke er så lett å sette ord på følelsene, er det noe du kjenner i kroppen på en eller annen måte?

Hva slags tanker kan komme opp? Får du lyst til å rømme eller ta avstand fra den som er kommet nærme, og prøver du å ta avstand eller kutte kontakten? Kommer det opp noen tanker og/eller følelser i forbindelse med det?

Det at folk blir kjent med oss og vi blir kjent med dem handler om intimitet. Vi blir sårbare når noen kjenner oss, vi kan bli såret og vi kan såre andre.

Dette er noe som er vanskelig og skummelt for alle, selv om det er forskjell på hvor skummelt eller vanskelig det oppleves.

For å bli bedre på det handler det om å øve. Når du har begynt å legge merke til mønstrene dine og hva du tenker, føler og gjør kan du jobbe med å prøve ut nye valg enn det du pleier å gjøre.

Det kan være krevende, for du må kanskje kjenne på klaustrofobien og det som er ubehagelig, og stå i det, for å få en annen opplevelse enn det du pleier å få.

Belønningen kan være at du får dypere og bedre vennskap, og opplever mer støtte i livet ditt. Det å la seg selv bli kjent og kjenne andre godt er en god og fin del av livet, selv om det er kjempeskummelt.

Hvis du skal legge mer merke til dette og øve deg, så husk å være snill med deg selv underveis. Du kan komme til å kjenne på mange ubehagelige og vanskelige følelser, og det betyr bare at du er i livet og prøver deg frem.

Belønn deg selv, og berøm deg selv. Jeg ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no