Jeg har et anstrengt forhold til mamma. Jente 18

Hei

Det må ha vært slitsomt for deg med et så anstrengt forhold til mamma i mange år. Du har håpet på at det skulle bli bedre, men så har det ikke blitt det.

På det du skriver høres det ut som at mamma har noen bestemte tanker om hvordan ting må være. Vi mennesker er forskjellige og noen har flere fastlåste ideer enn andre. Kanskje hun kjenner et ekstra behov for å ha kontroll på ting? Det høres ut som at hun er ganske fastlåst eller rigid når hun overvåker, når du ikke en gang får sitte på stolen hennes eller leke med hunden din inne. Det tar jo fra deg gode opplevelser. Det er leit at mamma sitt behov for kontroll begrenser hva du kan gjøre og ikke. Men noen mennesker er rett og slett mer vanskelige å samarbeide med enn andre. Det er nok ikke så lett å endre på dette for deg.

Du skriver at du er en "flink pike"-te jente. Det et er typisk at barn som lever med sånne voksne som moren din blir ekstra "flinke piker". Det er fordi det er ved å være medgjørlig og flink at man får mest oppmerksomhet fra forelderen og at det blir minst trøbbel og krangel. Og da velger man ubevisst en sånn strategi for å holde det trygt, og man blir god på den. Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn for deg?

Så jeg tenker - litt mindre "flink pike" hjemme fremover! Istedenfor, si mer ifra om grensene dine og om hva du ønsker. For eksempel at du ikke ønsker at mamma skal følge med når du prater med pappa eller andre, fordi du har rett på privatliv. Eller si at det betyr mye for deg å få kose og klø med hunden deres. Si gjerne hvorfor dette er viktig for deg og. Det kan være uvant for moren din at du sier mer ifra eller setter flere grenser etter at du i det siste har sluttet litt med det. Så kanskje blir hun mer sur igjen i starten. Men nå er du eldre, så kanskje hun da skjønner at hun ikke lenger kan kontrollere så mye rundt deg.

Jeg håper du kan få pappa til å støtte deg litt og. Hvis han f.eks snakker med mamma om det å få leke med hunden inne, kan hun da litt lettere endre mening? Jeg håper det.

Men selv om hun har noen dårlige sider så er hun jo fortsatt moren din. Så det kan jo være lurt å tenke over hvordan du skal forholde deg til henne videre. Er det noe dere kan gjøre sammen som kan skje utenfor huset? Hvis hun er et sted som ikke er hennes kontrollområde - slapper hun mer av da? Hvis dere gjør noe hyggelig sammen utenfor husets fire vegger så kan det være lettere å være tålmodig med de mindre gode sidene hennes senere.

De fleste mennesker ønsker å ha gode relasjoner til andre. Allikevel blir det ofte vanskelig. Når ting blir vanskelig kan det handle om mange ting. Noen er utrygge, noen har vanskelige livserfaringer, noen strever med egen psykisk helse. Det er mange ting som kan forstyrre. En gang dere er ute sammen og gjør noe hyggelig og det ikke er krangel fra før så kan du jo spørre moren din litt om hvordan hun har hatt det i livet sitt? Kanskje det finnes noen forklaringer på måten hun er på.

Men hvis ingenting blir bedre ville jeg vurdert å flytte ut. Du er jo 18 år så du har mulighet til det. Da kan du få litt avstand til mamma og dere kan forsøke å re-etablere forholdet deres til et mer voksent mor/datter-forhold. Hvis det er aktuelt for deg å vurdere flytting, så sjekk ut Linken her. Den gir god oversikt over ulike muligheter man har om man vil flytte hjemmefra.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no