Han liker meg bedre enn jeg liker han. Hva gjør jeg?

Hei! Jeg forstår godt at dette er noe du går rundt og tenker på. For på den ene siden så liker du å være med han og vil savne han hvis det blir slutt.

På den andre siden så er det noe som surrer i bakhodet på at "dette er ikke helt riktig".

Det hender at det er en ubalanse i et forhold, enten ytre eller indre, og det er det gjerne litt i løpet av livet. Det er sjeldent det er 50/50 hele tiden, men det handler om å gi og ta og det å være der for og med hverandre.

Den ytre ubalansen handler mer om at det kan være utenforstående ting som at den ene har eksamen og trenger alenetid, eller den andre har det utfordrende i familien for eksempel.

Samtidig så må vi huske på at mennesker er forskjellige i forhold til hvordan de føler og opplever ting, og relaterer seg til ting. Noen føler "dypere" enn andre, eller er i kontakt med følelsene på "et dypere nivå"- men det betyr ikke at de "elsker mer". Eller kanskje de elsker mer, men det betyr ikke at den andre ikke elsker. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Så det er helt OK at det er en liten forskjell der. Men det bør være et sted inni der et bånd som knytter dere sammen, og et ønske og en vilje til å fortsette å være sammen.

Et eksempel på en form for indre ubalanse kan være at den ene er mer engasjert, investert eller viser interesse/at de liker den andre mer.

Noen ganger er det fordi det er sånn, en ubalanse at den ene liker den andre mer, og sånn er det bare. Mens andre ganger så kan det være forskjellige måter å uttrykke seg på og være sammen på.

Eller så kan det være at man kjenner at det ikke er riktig, at det er noe som mangler i relasjonen, eller at man ikke er der følelsesmessig eller tankemessig.

Hvis du kjenner inni deg at det ikke er riktig, så tenker jeg at du skal lytte til den følelsen. Eller det at du ikke ser for deg en fremtid med han.

Jeg tenker at for en som er 18 år så er giftemål gjerne ganske langt frem i tid, men det bør jo være sånn at du skal tenke at det hadde vært hyggelig hvis dere var sammen om et år for eksempel. Eller at du heller vil være med han enn uten han.

Til hvordan du kan gå fram til å utforske det du kjenner på så har jeg følgende tips:

Jeg tenker uansett at det er viktig at dere snakker sammen, før du eventuelt bestemmer deg for hva du ønsker å gjøre.

Når det gjelder hva du skal gjøre, så anbefaler jeg deg å lese artiklene på hva man kan forvente seg av kjæresten i et forhold, og 10 tips for et godt forhold. Så foreslår jeg at du snakker med han.

Jeg tenker fra min side at kommunikasjon er nøkkelen, selv når ting er vanskelig. Men før du snakker med han, så bør du finne ut av hva du ønsker å kommunisere. Og der kan det være at du må gå noen runder med deg selv.

1. Når du er usikker spør deg selv:
   Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
   Er det noe annet enn det jeg trodde?
   Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
   Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? Ha det fint og kose meg med han.
   
   
2. Visualiser hvordan det hadde vært å være sammen med han over lengre tid. Hvordan ønsker du at det skal oppleves for deg?
   
3. Er det noen du kan snakke med om det? - Som ikke er han. En klok voksen, helsesykepleier på skolen eller chatten under?
   
4. Hvis du etter alt dette (nevnt ovenfor) føler at du ikke har noen følelser igjen, og at det ikke er håp for dere, eller at du ikke vil være i forholdet, så er det helt fint det også. Da er det nok best å slå opp, og at du kan føle at du er fri til å gjøre eventuelt mer av det du ønsker og møte andre gutter også. Se artikkelen her for tips. Følg magefølelsen din, og gjør det som er riktig for deg.

Håper dette var til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.