Jeg vet ikke om jeg takler avstandsforhold!

Jente, 18

Hei! Jeg har holdt på med en gutt nå i noen uker og vi er så godt som sammen, bare at det fortsatt er tidlig, så det er ikke offisielt enda. Jeg har blitt kjempe glad i han på kort tid og det føles ut som om jeg har kjent han hele livet, noe jeg aldri har følt før selv om jeg har vært forelsket og sammen med andre før. Han får meg til å le, vi har helt lik humor, han har samme verdier som meg og vi matcher egentlig på alle områder. Det som er dritt er at han har en jobb som gjør dette jævlig vanskelig. Han er matros lærling, og jobber 2mnd av og på, og når han er på jobb er han 2 mnd i strekk på et skip på andre siden av jorda. Det har gått fire dager bare, og jeg blir gal. Hjelper ikke søke på tips heller, for nei, vi kan ikke ringes eller snakke hele tiden. Kommunikasjonen er begrenset pga jobben hans og tidsforskjellen. Og han er stuck med denne turnusen ut lærlingstiden (2 år). Vi får nesten ikke snakka. Han er alt jeg vil ha, men jeg vet ikke om jeg takler dette så lenge. Hjelp!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du har møtt en gutt du virkelig har fått følelser for, og at det dere har sammen føles annerledes enn det du har opplevd tidligere. Da er det veldig forståelig at det er vondt å plutselig skulle være så mye fra hverandre, særlig når dere nesten ikke får snakket sammen. Fire dager kan føles utrolig lenge når du savner noen så mye.

Du står også i en vanskelig situasjon fordi du vet at dette ikke bare er en kort periode, men noe dere må forholde dere til i to år. Det er lov å kjenne på at dette kanskje blir mer krevende enn du hadde sett for deg. Du kan være veldig glad i noen og samtidig være usikker på om livssituasjonen passer for deg.

Jeg vil likevel oppfordre deg til å ikke ta en avgjørelse om hele fremtiden deres akkurat nå. Dere har bare vært fra hverandre i noen dager, og det kan ta litt tid å venne seg til en helt ny hverdag. Prøv heller å snakke med ham om hvordan dere kan få dette til å fungere, innenfor de rammene jobben hans gir dere. Dere trenger ikke å snakke hele tiden, men det kan være godt å avklare hvor dere står, og hva dere begge ønsker med relasjonen.

Husk også at det ikke bare er ditt ansvar å få dette til å fungere. Han må også ønske å satse på dere og bidra til at du føler deg trygg, så langt det er mulig med jobben hans. Du skal ikke måtte sette dine egne behov helt til side for å bevise at du er glad i ham.

Akkurat nå trenger du ikke å vite om du klarer to år. Ta en periode av gangen, og kjenn etter hvordan du faktisk har det underveis. Kanskje finner dere en måte å få dette til på som fungerer bedre enn du frykter nå, eller kanskje oppdager du etter hvert at det blir for vanskelig. Begge deler er lov.

Håper det ordner seg. Ønsker dere alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 23.10.2026