Spørsmål og svar

Jeg kunne ønske jeg kunne føle meg inkludert hos han.

Jente, 17

Hei! Jeg har en kjæreste, og vi har vært sammen i omtrent ett år. Jeg kommer fra en stor familie som er veldig inkluderende, morsom og positiv. Kjæresten min er alltid velkommen til å være med på alt vi gjør i familien, og han er også med på familiemiddager. Han føler seg virkelig hjemme hos oss. Jeg skulle ønske jeg kunne føle det samme hos ham. Dessverre har moren hans gått bort, og han har ikke kontakt med morens familie. Han har en fransk far som han ikke er nært knyttet til, og jeg føler meg usikker på å prate med ham fordi jeg ofte føler meg ikke god nok og han er annerledes fra mine. Han har også en bror jeg ikke har møtt. Resten av familien hans er i utlandet, og han ser dem sjelden. Jeg føler bare at jeg ønsker å oppleve det samme som han får fra oss, fordi familie er viktig for meg. Jeg skulle ønske jeg også kunne føle meg hjemme og oppleve det han får fra oss. Jeg synes det er vanskelig å snakke med ham om det, fordi det ikke er noe vi kan endre på. Har du noen tips?

Svar

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det.

Det med familie er sårbart, siden man kan ha forskjellige utgangspunkt.

Det er godt å lese at dere har det så fint med din familie og han føler seg inkludert.

Så forstår jeg at det er et savn etter å være med hans familie og bli bedre kjent med dem.

Siden de bor i utlandet og dere ikke ser dem så ofte så lurer jeg på om dere må tenke litt annerledes.

Hva med å lage “familiære” settinger med det nettverket han har rundt seg her. Kanskje kjenner han en klok voksen, eller har en “brorsfigur”, eller noen nære venner? Kunne det ha vært noe?

Så går det an å ta initiativ til at dere snakker litt mer med broren på facetime, eller kanskje sparer til en ekstra tur.

Her finnes det løsninger og muligheter, men igjen innenfor en gitt ramme.

Det kan være at det aldri blir helt sånn som du ønsket deg, og det kan være at du ikke får en svigermor.

Men det kan være at han har en rollemodell i livet hans som er klok og god, og at du kanskje datter en relasjon med han eller henne senere.

Så tenker jeg at dere er heldige som har hverandre og tar vare på hverandre. Jeg tenker at selv om han ikke “kan gjøre så mye med det”, så kan man jo snakke om det, og fortelle hvordan man har det og hva man går rundt og tenker på. Kanskje han kjenner på noe av det samme?

Også går det an, så lenge han er komfortabel med det, at du spør han om hvordan moren hans var og hvordan livet hennes har sett ut?

For noen kan dette være hyggelig og føles godt å snakke om, for andre så kan det føles sårt og leit og man ønsker det kanskje ikke i så stor grad.

Så her må du trå varsomt å kjenne litt etter underveis, hva som er bra for dere begge to.

Til slutt vil jeg gjerne si at det være godt å snakke med noen utenfor om dette. Helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller en klok voksen.

Under har vi også artikler du kan lese, her foreslår jeg artikkelen savn. Det kan også gjelde et savn til noen man aldri har møtt.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 6.5.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål