Er FTM. Lurer på om man kan få hormoner før 16 år. Har selvmordstanker.

Annet, 13

Hei, jeg er ftm og lurer på man jeg kan ta hormoner før man er fylt 16. Jeg plages med selvmordstanker og transphobiske foreldre.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget av å leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller senere må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori.

Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag.

Du skriver her at du er FTM, og det betyr at du er født biologisk som kvinne men har en kjønnsidentitet som en mann. Når det gjelder hormonbehandling så er det slik at dersom du oppfyller kriteriene for diagnosen, og viser stabilitet psykisk, somatisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurdering dersom du har fylt 16 år. Ved 16 års alder har du nådd helserettslig myndighetsalder og kan gi ditt eget samtykke.

Alle over 16 år kan endre juridisk kjønn i Norge. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre og ha samtykke fra sine foreldre (enten begge eller en).

Det er trist å lese her at du opplever at dine foreldre ikke aksepterer deg og det kjønnet du kjenner deg hjemme i. Det mange personer med kjønnsinkongruens trenger, er omgivelser som støtter og aksepterer dem, og spesielt fra ens foreldre.

Det er helt mulig å leve med kjønnsinkongruens uten psykiske helseplager. Men å bli feilkjønna, og ikke bli sett av andre som ens foreldre som det kjønnet man opplever seg som, kan være smertefullt. Det er heller ikke uvanlig å bli nedstemt dersom man føler at man må holde egen kjønnsidentitet hemmelig. Et begrep som har blitt brukt i forbindelse med dette, er tilbakeholdstraume.

Å være alene om disse tingene over lang tid, øker risikoen for diagnostiserbare psykiske lidelser, som sosial fobi. Å ha en vond hemmelighet som kanskje vokser over tid og blir mer vanskelig, er ikke bra for den psykiske helsen. Det kan virke traumatisk og kan for mange føre til selvmordstanker slik du forteller om her at du sliter med.

Men selvmord er ikke løsningen! Siden dine foreldre har de meningen de har og du er under 16 år så kan du nok ikke begynne med hormonell behandling på ennå 3 år. Men du kan snakke med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser i forhold til kjønn og livet slik at du kan ha det så bra som mulig med deg selv fram til du blir 16 år år og kan bestemme selv.

Dette skal du ikke være alene om. Jeg syns du skal kontkte helsesykepleier på skolen og fortelle det du har fortalt oss. Helsesykepleier har taushetsplikt og kan følge deg opp/støtte deg over tid. Du kan også kontakte Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Du kan også kontakte Harry Benjamin ressurssenter (HBRS), som er en pasient og brukerorganisasjon for barn, unge og voksne med kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens. Du kan kontakte HBRS på telefon 22 11 40 40. Se gjerne også deres nettside: Nettsidene til HBRS, hbrs.no. DU kan også kontakt Skeiv Ungdom som er ungdomsorganisasjonen til FRI- Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Skeiv Ungdom har lokallag og aktiviteter en rekke steder i landet. Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering. Nettsidene til Skeiv Ungdom på skeivungdom.no.

Det er mange du kan kontakte slik jeg har nevnt for deg her. Begynn med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom da det kan være godt å ha noen å snakke med ansikt til ansikt. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no eller skriv litt mer om deg selv og vis så dette til helsesykepleier. Kontakt også noen av de organisasjonene jeg har anbefalt deg her.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter med et eller annet en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord noe man kan tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den vanskelige situasjonen man er i og så man ikke ser noen løsning på. Men selvmord er ikke en løsning!

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre. Begynne med å snakke med helsesykepleier og kontakt de organisasjonene jeg har lagt ved her.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 20.10.2023