Blir ikke inkludert i vennegjengen og gruer meg til ungdomsskolen, tips?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss.

Dette høres ikke greit ut. Det kan være veldig vondt å føle at man ikke blir inkludert, og også at man går glipp av ting.

I utgangspunktet tror jeg det er lurt om du prøver å forsterke vennskapet ditt med en person du kjenner. Om du har et nøytralt vennskap med mange blir det vanskelig å bli invitert med på ting. Derimot, om du eksempelvis får deg to veldig gode venner kan de hjelpe deg mer inn i deres sosiale sirkel.

Om du også fokuserer mer på å bli kjent med en venn, får du deg også en mer ekte og genuin venn. Prøv å finn noen du kan tilbringe mye tid med. Her er det fint å finne noen som har noen av de samme interessene og hobbyene som deg, og prøve å invitere de med på ting og snakke mer med de.

Det er ikke uvanlig å være spent og grue seg til å begynne på ungdomsskolen. Dette er jo noe helt nytt i forhold til barneskolen du hittil har gått på og sikkert kjenner godt etter mange år der. Heldigvis er det jo slik at du treffer nye venner. For å få nye venner må du være litt modig utgave av deg selv. Det å få nye venner kan være litt vanskelig, men ved å være deg selv og ta mot til deg for å prøve å bli kjent med de nye i klassen kommer du langt. Du kan for eksempel gå bort til noen andre som kanskje heller ikke kjenner noen fra før og se om dere kan snakke litt. Det kan være litt hjelp å ha i baktankene at det sikkert er mange som føler akkurat som deg ved overgangen og oppstart på ny skole.

Det kan være lurt å vise interesse for nye mennesker ved å stille spørsmål, det er en fin og lett måte å bli kjent med dem på. Det er mange spørsmål du kan stille som for eksempel hvor de bor, hvilke interesser de har, litt om familien deres eller musikksmak eller annet. Når du stiller spørsmålene så er det fint å kommentere svarene du får litt og det er også en fin anledning til å fortelle litt om deg selv.

Over tid håper jeg du blir bedre venn med noen i nærheten av deg, og at dette også hjelper deg videre med det sosiale. Ofte er en god venn alt man trenger, men å ha mange halvveis-venner er ikke spesielt tilfredsstillende.

Jeg tror nok dette ordner seg, jeg! Om ikke, er det helt lov å snakke med en helsesykepleier eller kontaktlærer om følelsene man sitter med. Jeg skal legge noen artikler til under, som jeg anbefaler at du leser for ekstra tips og råd.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no