Vanskelig forhold til foreldre.

Jente, 15

Mamma og pappa er skilt, de har fungert godt sammen lenge, men i det siste så har det blitt veldig vanskelig. Jeg blir kjempe sint på mamma fordi jeg føler hun rett og slett er litt kort. Hun er veldig glemsk og har ikke så mye fakta hvis jeg skal kalle det det. Hun er nesten litt som ett barn i hodet? Altså hun er voksen det er ikke det men og planlegge med ho er som å planlegge med en 8-åring. Jeg er hos pappa annhver helg. Jeg har anoreksi og trenger derfor mye planlegging. Men siden jeg er så sjeldent hos pappa så føler jeg det glir ut og da blir jeg sint. Har sinnemestringsproblemer. Føler på en måte han tenker at jeg kan lese tankene hans og at det han tenker er det riktige. Veldig svart-hvitt og ganske pessimist. I tillegg så har jeg lagt merke til i det siste at han lyver veldig mye, jeg kan spørre han om noe helt hverdags og så finne ut at han løy. Det gir det meg tillitsproblemer. Må legge til at de har vært og er fantastiske foreldere og jeg elsker dem over alt på jord.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg forstår at det er vanskelig for deg at moren din ikke planlegger og faren din lyver, i tillegg til at du har en alvorlig sykdom, spiseforstyrrelse. Noe som gjerne krever at du får god og tett oppfølging sammen med foreldrene dine.

Det kan være lurt å snakke med helsesykepleier på skolen eller behandleren din om dette. Det er viktig med hensyn til din helse at du får den omsorgen og støtten du trenger. Det kan være vanskelig for foreldre å være god nok støtte for barna sine, og ekstra vanskelig om man ikke lever sammen. På den andre siden skal de ta hensyn til hva som er best for deg når de må samarbeide og fordele ansvar.

Det er fint at du tenker at du elsker dem, og at de har vært og er fantastiske foreldre. Det er et godt utgangspunkt. Tenk over hva du trenger. Skriv gjerne ned hva som er viktig for deg og hvordan du tenker at du trenger å ha det for at det skal være bra. Så kan dere snakke sammen om forventninger og hva dere kan få til sammen og hver for dere. Det kan også være at du trenger støtte av andre voksne enn foreldrene dine på områder hvor foreldrene dine ikke strekker til. Det kan også være lurt å snakke om.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 25.6.2023