Jeg skriver til dere som mitt siste håp i livet.

Kjære deg,

Det er virkelig vondt å lese hva du har gått igjennom. Det høres helt umenneskelig ut det du har måttet oppleve og det er vanskelig å finne ord som kan hjelpe deg eller trøste deg.

Jeg er sikkert ikke alene om å si til deg at det vil bli bedre med tiden, selv om det ikke føles slik akkurat nå. Og jeg forstår om du ikke klarer å tenke sånn nå som du står midt oppi den aller verste tiden i livet ditt.

Jeg håper inderlig at du gir livet ditt en sjanse, for du er bare 14 år og har så utrolig mye igjen å oppleve - av både godt og vondt.

Kanskje kan det hjelpe å tenke at det kun kan gå oppover herfra, at du er på bunnen nå og at det bare kan gå en vei? Noen ganger kan motstand og våre verste stunder i livet også gjøre oss sterkere. Bruk de menneskene du har i livet ditt og la de være der for deg. Ta imot trøst og omtanke fra de som bryr seg. For medmenneskelig kontakt kan hjelpe.

Hvis du ikke har noen å snakke med om det som er vondt, vil jeg sterkt anbefale deg å kontakte noen. Du kan alltids ta kontakt med helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om vanskelige ting. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Forsøk å minn deg selv på at det som har skjedd deg, ikke er din skyld og forsøk å ha litt medfølelse med deg selv. Ta godt vare på deg selv og livet vil smile til deg igjen.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no