Jeg vil ikke leve mer, har psykolog på bup, men føler ikke det hjelper

Kjære deg,

Jeg forstår at du har det veldig vondt nå og tanker om å finne en utvei fra smerten har meldt seg. Det er viktig at du fortsetter å være åpen med din behandler på BUP.

Den hjelpen du får i BUP handler i stor grad om å hjelpe deg å forholde deg til dine følelser, sette ord på det som er inni deg slik at du forstår deg selv bedre og kan takle motgang.

Du ber om råd til hvordan du kan drepe deg selv på en smertefri måte.

Jeg verken kan eller ønsker å svare deg på det, fordi jeg vet at det er mulig å få det bedre igjen. Jeg vil at du skal få det bra igjen! Selv om det er vondt nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bra igjen.

Livet kan være så bra, bare du gir det en sjanse. Du må ikke miste håpet og troen! Og ikke gi opp dersom du føler du ikke får den hjelpen du ønsker og ikke får til det du vil. Det er helt ok å ikke gjøre alt riktig, vi gjør masse feil, ser feil ut og sier feil ting. Du får det bedre med deg selv om du aksepterer dine feil og mangler.

Du er sterkere enn du tror!

Forsøk å ta en time eller en dag av gangen. Lag deg gode rutiner hver dag. Gjør noe godt for deg selv hver dag og gi deg selv positiv omtale.

Det du kjenner på i kroppen din nå kan være en reaksjon over vonde ting du har opplevd, husk at det ikke varer evig, men vil endre seg.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelsene våre når vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen, ikke ting som drar deg ned.

Du er bare 13 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når vi blir deppa, er at tankene blir urealistiske og ser alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen). Kanskje du kan gjøre dette sammen med din behandler i BUP?

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du kan også snakke med helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. 

Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp når du får lyst til å bruke ledningen og ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no