Er det mulig å ta pause fra familien? Jente 13

Hei!

Det er helt vanlig å bli både sur på og sliten av familien sin når man er ungdom. Når du nå er skikkelig lei av dem er det forståelig at du trenger pause.

Du spør om det er mulig å ta en pause. Nå vet jeg jo ikke helt hva du har i tankene, men å flytte vekk hjemmefra kan nok bli vanskelig, med tanke på alderen din.

Det du kan gjøre som en mellomting, er å spørre om du kan få bo litt hos andre voksne i nettverket/familien din som kjenner deg godt og som du stoler på. F.eks en besteforelder eller tante/onkel, eller en god venn som har greie foreldre. Du kan spørre om du kan bo litt hos den/de voksne for å få en pause hjemmefra. Mange ungdommer gjør det i perioder når det blir for vanskelig å være hjemme.

Dette må selvsagt avklares med foreldrene dine, for uansett om du tar en pause fra familien og bor litt borte for en periode så er det de som har ansvaret og omsorgen for deg. Det betyr at de må passe på at du har det du trenger av utstyr/mat/penger. Det betyr også at de må følge opp at du får nok søvn, gjør lekser, går på skole, o.l. Så avtalen mellom de du bor hos og foreldrene dine må være gode på forhånd. Men er de det er det ingenting i veien for at det går an.

Men- en pause kan jo også bety å f.eks få være mer på rommet sitt alene, uten at familien bryter inn eller maser. Eller å få være litt alene hjemme noen ganger - eller mer ute med venner. Jeg tenker det er lurt at du forteller foreldrene dine at du har mer behov for alenetid nå og si at du kunne tenke deg at de la til rette for det på slike måter.

Ellers, tenker jeg: Du har akkurat blitt tenåring. Det kan hende familien din trenger litt tid på å venne seg til at du nå er en ungdom, at du trenger mer tid alene, og at du oftere enn før blir lei av dem. Du kan vise foreldrene dine denne nettsiden: Foreldrehverdag.no. Der står det masse om det å bli ungdomsforelder og hvordan man kan gå frem for å gi ungdommen sin nok space. Kanskje de finner noen gode tips der som vil komme deg til nytte?

Som du skjønner så tenker jeg at det er viktig at familien din vet hvordan du føler det. Da kanskje de skjønner at også de må endre seg. Det er viktig at både du og de andre i familien din klarer å si til hverandre hva dere tenker. Hvis dere ikke forstår hverandre vil det heller ikke skje en endring.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips til hva som kan gjøres videre. Jeg håper du og familien din finner ut av det slik at du får litt pause fra å bare være lei og sliten og sur, uansett om det blir at dere snakker ut eller om du flytter litt ut.

Jeg har lagt ved en artikkel under her som handler om det å ville flytte ut før man er 18 år. Der kan du lese om hvilke muligheter du har ut over det jeg har skrevet.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no