Klarer ikke snakke med foreldrene mine og jeg trenger en pause fra familien

Hei

Det er helt vanlig å bli både sur, trist, stressa og sliten av familien sin når man er ungdom. Når du nå er skikkelig lei av dem er det forståelig at du trenger pause.

Du spør om det er mulig å ta en pause. Nå vet jeg jo ikke helt hva du har i tankene, men å flytte vekk hjemmefra kan nok bli vanskelig, med tanke på alderen din. Det er også viktig å ta tak i det du sliter med. Hvilke tanker og følelser er det som er vonde? Utforske hvorfor du har det sånn og hva du kan gjøre med det? Hva skal til for at du lettere skal komme deg på skolen?

Det du kan sjekke ut er om det er mulig å spørre om du kan få bo litt hos andre voksne i nettverket/familien din som kjenner deg godt og som du stoler på. For eksempel en besteforelder eller tante/onkel, eller en god venn som har greie foreldre. Du kan spørre om du kan bo litt hos den/de voksne for å få en pause hjemmefra. Mange ungdommer gjør det i perioder når det blir for vanskelig å være hjemme.

Dette må selvsagt avklares med foreldrene dine, for uansett om du tar en pause fra familien og bor litt borte for en periode så er det de som har ansvaret og omsorgen for deg. Det betyr at de må passe på at du har det du trenger av utstyr/mat/penger. Det betyr også at de må følge opp at du får nok søvn, gjør lekser, går på skole, o.l. Så avtalen mellom de du bor hos og foreldrene dine må være gode på forhånd. Men er de det er det ingenting i veien for at det går an.

Ellers, tenker jeg: Du har akkurat blitt tenåring. Det kan hende familien din trenger litt tid på å venne seg til at du nå er en ungdom, at du trenger mer tid alene, og at du oftere enn før blir lei av dem. Du kan vise foreldrene dine denne nettsiden: Foreldrehverdag.no. Der står det masse om det å bli ungdomsforelder og hvordan man kan gå frem for å gi ungdommen sin nok space. Ungdommens mobiltelefon, er det greit å gå gjennom den? Kanskje de finner noen gode tips der som vil komme deg til nytte?

Som du skjønner så tenker jeg at det er viktig at familien din vet hvordan du føler det. Da kanskje de skjønner at også de må endre seg. Det er viktig at både du og de andre i familien din klarer å si til hverandre hva dere tenker. Hvis dere ikke forstår hverandre vil det heller ikke skje en endring.

Jeg håper dette ga deg noen ideer & tips til hva som kan gjøres videre. Jeg håper du og familien din finner ut av det slik at du får det bedre hjemme.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no