Skal studere til høsten. Gruer meg til overgangsfasen.

Så vondt å høre at du har blitt fortalt så mye fæle ting om deg selv. Å høre at man aldri kommer til å finne noen som elsker deg, og at du er verdiløs gjør noe med selvtilliten vår og hva vi tenker om oss selv. Det er derfor veldig forståelig at du kjenner på lite tiltro til egne prestasjoner og lurer på om folk vil like deg for den du er. Om du i tillegg føler du henger litt bakpå skolemessig, kan dette også bygge opp under det å ha liten tiltro til egne prestasjoner.

Når vi har blitt fortalt mange nok ganger at vi ikke er gode nok, begynner vi også ofte å tro på det som blir sagt. De vonde ordene vi hører kan etter hvert bli en del av vår indre dialog, og vi begynner å snakke stygt til oss selv.

Jeg vil derfor starte med å si at de tingene moren din fortalte deg ikke er sant. Du er utrolig verdifull, og du kommer til å finne mange som elsker deg i løpet av livet! Jeg vil også gratulere deg med å fullføre videregående skole, og kommet inn på høyere utdanning i utlandet. Jeg tenker at dette er noe du bør være stolt av, og et bevis på at du har masse viljestyrke, og at dine prestasjoner er mer enn gode nok!

Det er også veldig forståelig at du gruer deg til overgangsfasen som kommer. Du står foran en tid hvor du skal oppleve mye nytt og bli kjent med mange nye mennesker. Selv om det er spennende kan det også føles veldig utrygt når vi ikke vet helt hvordan det vil bli.

Ut ifra det du skriver opplever jeg at du kjenner deg selv godt. Du klarer å se at tankene og følelsene du har knyttet til egne prestasjoner og selvverd har en direkte sammenheng med ting du har erfart tidligere i livet.

Å bli kritisert for at du ikke er god nok kan muligens også ha bidratt til at du tidligere var perfeksjonist. Når vi opplever mye kritikk kan mange tenke at alt må gjøres perfekt for å ha verdi som menneske. Vi kan også tenke at det å gjøre alt perfekt vil føre til mindre kritikk. Dette er en slitsom tankegang, da ingen er perfekte. Mennesker gjør feil hele tiden, og vi vil oppleve at det er ting i livet vi ikke får til, mens vi er bedre på andre ting. Uavhengig av hvordan vi presterer har vi en verdi som menneske, og du er verdifull og verdt å elske likevel.

Å bygge opp under selvtillit og selvfølelse er en prosess, men det finnes flere gode tips som forhåpentligvis kan hjelpe deg litt på veien:

• Si positive ting til deg selv. Skrive gjerne ned eller tenk på tre positive ting ved deg selv hver dag.
• Snakk til deg selv som du ville snakket til en god venn. Ville du vært like streng mot vennen din som du er mot deg selv?
• Forsøk å ikke la tankene styre deg når du prater med andre. Si til deg selv at du har noe å bidra med, og at akkurat du er en person som har verdi.
• Ikke sammenlign deg selv med andre. Prøv heller å være en bra utgave av deg selv. Alle er bra på ulike ting.

Om du kjenner at de negative tankene du har om deg selv går ut over hvordan du har det i hverdagen, vil jeg også råde deg til å snakke med noen. Når vi bruker mye tid på å tenke negativt om oss selv, kan det ofte være vanskelig å endre disse tankene på egen hånd. Å snakke med en voksen du stoler på kan hjelpe deg med å få det bedre med deg selv, og gjøre deg mer trygg i ulike situasjoner.

Om du vil snakke med en fagperson, kan du ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller ANSAs sosialveiledningstjeneste for studenter i utlandet. Her kan du snakke med flinke fagpersoner som tilbyr støtte og veiledning. De kan også hjelpe deg med ulike teknikker du kan bruke for å øke selvtilliten din, og bidra til at du blir tryggere i deg selv.

Husk også på at du ikke er alene om å grue deg overgangsfasen du skal inn i. Mange studenter gruer seg, og særlig når man flytter til et nytt land hvor alt er nytt og ukjent. Gi deg selv tid til å bli kjent med de andre, og husk at du er god nok akkurat som du er!

Vi har også noen artikler som jeg tror kan hjelpe deg videre. Legger ved disse under. Ønsker deg masse lykke til!<3