Har diabetes og er lei av å være syk og at ingen forstår.

Hei kjære deg.

Det var leit å høre at du sliter med diabetes og følgene av dette.

Diabetes er ikke uvanlig, som du sier, men det er dessverre ikke nok kunnskap om diabetes i samfunnet. Og det er selvsagt veldig dumt for de som har det, fordi de ikke får nok forståelse og tilrettelegging.

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å leve med en sykdom som svinger og som gjør det litt vanskeligere for deg. Det kan nok hende dette blir lettere etterhvert - fordi de rundt deg lærer seg mer, og fordi du blir mer vant til dette. Men jeg skjønner at det er en dårlig trøst akkurat nå.

Når det gjelder skolen, så mener jeg at du har krav på bedre kunnskap hos skolen. Lærere og de voksne på skolen, bør være godt informert og opplært til hva de skal gjøre - hvilke symptomer som er alarmsymptomer, hva de skal gjøre ved føling osv. Du har også rett på tilrettelegging på skolen .Det innebærer alt fra (mulig) ekstra tid ved eksamen, tilrettelegging i gym, og andre tiltak som gjør at du kan fullføre skolen uten at sykdommen legger hindringer for deg.

Så når lærere vet så lite om diabetes på skolen din, kan det hende at de trenger mer opplæring. Noen ganger kan lege eller helsesykepleier komme på lærermøter, ha samtaler med lærere, eller møte på foreldremøter eller i klassen, for å informere. Dette er ikke uvanlig der det går en elev med en kronisk sykdom i klassen.

Så jeg vil råde deg til å (enten selv, eller foreldrene dine) snakke med kontaktlærer eller rektor ang mer informasjon til skolen. Du kan også snakke med fastlegen din eller helsesykepleier om dette.

Jeg tenker at god informasjon og tilrettelegging kan gjøre en forskjell for hvordan du opplever sykdommen og hverdagen din. Forhåpentligvis vil det endre seg til det bedre!

Men så er det ikke alltid enkelt å leve med en kronisk sykdom. Tilrettelegging kan gjøre det enklere, men det kan ikke alltid fjerne sykdommen. Så jeg skjønner at det er trist å leve med.

Nå er det heldigvis mye bedre medisiner enn før, så både livskvalitet og levealder vil nok stige dramatisk fremover og for din del også (husk at statistikk ofte baserer seg på folk som var unge i "gamle dager").

Men jeg tenker at det likevel kan være lurt for deg å snakke med noen om dette - f eks lege eller helsesykepleier. Noen steder kan man også få oppfølging av diabetessykepleier/diabetespoliklinikk. Du kan spørre fastlegen din om det fins nært deg.

Det fins også likepersons-arbeid (tidligere likemannsarbeid). Her kan de med en sykdom prate med en mer "erfaren" person med samme sykdom. Ofte er det godt bare å ha noen som forstår hvordan det er, og man kan også få råd og tips. Dette er ikke fagfolk, men vanlige mennesker.

Her er en lenke til likepersonsarbeidet til diabetes-foreningen (jeg vet ikke mer om dette enn det som står på siden, men det kan være verdt å sjekke ut).

Så oppsummert er mitt råd:

• Skolen bør få mer info. Snakk med lege og/eller skole om at skolen får mer info.
• Snakk gjerne med helsesykepleier eller lege om hvordan du har det!
• Sjekk ut om likeperson-samtaler er noe for deg

Dette var ingen "quick-fix" dessverre - det fins ikke. Men jeg håper du etterhvert får det bedre og bedre. Vi heier på deg!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no