Krymper magesekken min hvis jeg spiser lite?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Dette høres plagsomt ut, og det er bra du skal til legen for å få undersøkt dette. Det kan være flere ulike årsaker til at maten setter seg «fast» i halsen, og det er viktig at du får utredet dette, og at du får behandlet dette.

I puberteten skjer det store forandringer, og for at kroppen din skal få utvikle seg riktig er det viktig at du får i deg nok og næringsrik mat. Dette er helt nødvendig for å komme i puberteten. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet. Det er derfor svært viktig at du får hjelp med å finne ut hvorfor du ikke får i deg mat.

Her kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

Dersom du spiser lite vil ikke magesekken din krympe, men du kan oppleve å få mindre sulthetsfølelse eller bli mindre sulten. Det er ikke unormalt at matlysten vår varierer i perioder. Det er mange ulike faktorer som påvirker matlysten vår, slik som stress, urolige tanker og følelser, lite og dårlig søvn, hvor fysisk aktive vi er og mer. Det å spise lite over tid, slik som har skjedd hos deg, vil også påvirke matlysten din og kunne gjøre deg mindre sulten.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som påvirker matlysten vår, og hva du kan gjøre for å få større matlyst.

Å spise mer vil ikke nødvendigvis gi deg større magesekk, men det kan være med på å gi deg mer matlyst. Ved dårlig matlyst og lite sult kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen din blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Når det gjelder næringsdrikker har vi i all hovedsak to ulike typer. Det er de som er melkebaserte, og de som er juice-baserte. De som er melkebaserte (og enkelte av de juice-baserte) er ofte fullverdige, noe som betyr at de inneholder alle næringsstoffene vi trenger i løpet av en dag, gitt at vi drikker mange nok. De melkebaserte inneholder ofte mer protein, og kan være en fin erstatning for et brødmåltid dersom det er vanskelig å spise.

Dersom du sliter med matinntaket, har en veldig lav vekt eller har svært dårlig matlyst kan næringsdrikker være fine alternativer. Ved for lav vekt kan man også få disse på blå resept, noe fastlegen din vil ha mer informasjon om. Fastlegen din kan i tillegg si noe om hvor mange du bør drikke om dagen, i tillegg til maten som du klarer å spise.

Næringsdrikker har et høyt innhold av næringsstoffer og kalorier, noe som gjør det enklere å få i seg store mengder næring uten at du må drikke eller spise så mye. De fleste næringsdrikker er på 200 mL, og mange synes det ofte er enklere å drikke en næringsdrikke enn å spise et måltid med tilsvarende kalorier og proteiner. Det er veldig ulik smak på alle næringsdrikker, og det er ingen fasit på hva som er best for deg - man må som regel prøve seg frem!

Dersom du har noen flere spørsmål rundt næringsdrikker eller trenger hjelp med matinntaket ditt vil jeg råde deg til å spørre om en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog fra fastlegen din. De vil kunne hjelpe deg med veiledning rundt næringsdrikker, og komme med råd om hvordan du kan øke matinntaket ditt.

Jeg legger ved noen flere nyttige artikler som du kan ta en titt på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no