Jeg lånte en ting av pappa og den ble stjålet. Klarer ikke si det til han.

Hei.

Jeg skjønner veldig godt at du gruer deg til å fortelle dette til pappa. Det er aldri noe morsomt å innrømme at man har gjort en feil eller gjort noe man ikke skulle.

Men det er dessverre ikke noen vei utenom. Noen ganger må man bare face det man har gjort og si det som det er.

Hvis du synes det er lettere, så kanskje du kan snakke med søsteren din først og fortell henne hva som har skjedd. Si at du er redd for å snakke med pappa alene. Kanskje hun kan støtte deg og være med deg når du skal snakke med han?

Forbered deg og øv deg litt på hvordan du vil fortelle det til pappa. Du kan f. eks si: "Pappa, jeg må fortelle deg noe som jeg vet jeg burde ha sagt for noen dager siden, men jeg har grudd meg så mye, så jeg har ikke klart det. Jeg tok med meg el-sparkesykkelen din til mamma, og den ble dessverre stjålet. Jeg vet at det var feil å ikke si noe før nå, men jeg har vært veldig redd for hva du skulle si. Unnskyld for at jeg lånte sykkelen din uten å spørre først".

Dette var bare et eksempel. Skriv det om så det passer med dine ord:) Det kan være lurt å skrive det ned på en lapp, så du ikke glemmer hva du vil si. Da kan du eventuelt også gi lappen til pappa hvis det blir for vanskelig å si det selv.

Det er naturlig å være bekymret for hvordan pappa vil reagere, men husk at det er bedre å være ærlig enn å la ham finne det ut på egen hånd. Selv om han kanskje blir sint eller skuffet til å begynne med, så vil han sannsynligvis sette pris på at du er ærlig.

Når du har fått snakket med pappa, så vil du føle deg mye lettere. Å gå rundt med vonde hemmeligheter er tungt. Det vil føles bedre når hemmeligheten er ute, selv om det kan være ubehagelig i starten.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg alt godt og lykke til:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no